Månedens skoletips – Skolevegring

Månedens skoletips – Skolevegring
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 6 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Hvor vanlig er skolevegring? Og hva kan skoler gjøre for å forebygge og håndtere problemet? Forskere her i Norge og i resten av verden har funnet noen svar. 

Tidligere forskning

Det finnes forholdsvis lite forskning på autisme/Asperger og skolevegring. Det har stort sett vært «kasusstudier» (dvs undersøkelser av enkelttilfeller). Arvans og LeBlanc (2009) er et eksempel på en kasusstudie, med fokus på en tenåring med Asperger, migrene og skolefravær. Vi vet om noen få større undersøkelser:

  • Hiroshi Kurita (1991), som forsket på forekomsten av skolenekting hos 135 barn og unge med autisme og/eller utviklingshemming.
  • Skolfrånvaroenkät 2010  og Skolenkät 2013, som var medlemsundersøkelser gjennomført av Autism- och Aspergersforbundet i Sverige. De fant en høy forekomst av skolefravær (opptil 39%). Den vanligste årsaken var skolens manglende kompetanse om autisme.
  • Inklusionsundersøgelse 2015, som var en foreldreundersøkelse gjennomført av Landsforeningen for Autisme. Foreldrene til 216 barn på autismespekteret deltok. Cirka 60% av barma hadde nektet å gå på skole i kortere eller lengre perioder.

Tidligere forskning om skolevegring hos elevmassen generelt er også av interesse. Du kan finne en oppsummering av internasjonal forskning i artikkelen «Skolevegring hos barn og ungdom» av Jo Magne Ingul.

Vi avslutter denne delen av artikkelen med et sitat fra psykiskhelse.no:

«Tidligere forskning viser at skolevegring kan oppstå like ofte hos skoleflinke barn som hos barn som ikke er flinke på skolen. Samfunnet går glipp av store ressurser hvis man ikke får hjulpet barna tilbake på skolen igjen.» — forsker Trude Havik.

Norsk forskning om skolevegring og autisme

Ellen Munkhaugen ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi (RKT) har forsket på skolevegringsatferd og autisme. Resultatene er ikke ferdige, men hun har funnet en høy forekomst (over 40%). Hun har også sett en mulig sammenheng med eksekutive vansker (også kalt vansker med «egenledelse«).

Under et foredrag på skolekonferansen vår i november 2015, anbefalte Munkhaugen følgende forebyggende tiltak:

  • Kompetansebygging om autisme/Asperger og skolevegringsatferd
  • Tettere hjem/skole samarbeid
  • Økt oppmerksomhet og tettere kontakt etter ferier/sykdom og ved større endringer/overganger
  • En «føre – var» holdning, slik at tiltak diskuteres allerede når man ser tidlige tegn på skolevegring

Årsakene til skolevegring er individuelle og sammensatte, og egnede tiltak varierer fra situasjon til situasjon. Det er lurt å sette i gang en bred kartlegging. Både eleven, foresatte, skoleansatte og PPT kan bidra til å avdekke hva det er som skaper vansker eller ubehag/uro.

Norsk doktoravhandling om skolefravær og angst 

I 2015 vant Jo Magne Ingul «årets doktorgrad» for en avhandling om skolefravær og angst samt andre risikofaktorer. Prisvinneren mener at han har et klart budskap: hjelpetjenestene er ikke tilgjengelig nok. Hjelperne må ut av kontorene og inn i skolen. Ingul sier også følgende:

«Det vi kan slå fast er at høyt skolefravær er en meget god indikator på at den unge har behov for hjelp. Det viktige er at lærere får bistand slik at de tør å snakke med elevene. Vi får rapporter om at dagens lærere er redde for å gjøre noe galt, så derfor gjør mange ingen ting.»

Ingul studerte også effekten av kognitiv terapi hos ungdommer med sosialfobi. Han fulgte dem ett år etter behandling. Studien var den første i sitt slag og viste at individuell behandling er betydelig bedre for denne målgruppen enn en gruppebasert behandling.

Les mer i «Til topps med doktorgrad om skolefravær

Norsk forskning om skolefaktorer, behov for forutsigbarhet mm

Over fem tusen elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i en undersøkelse om skolefravær ledet av Trude Havik. I tillegg intervjuet hun 17 foreldre til barn med skolevegring fra forskjellige deler av landet. Hun fant at en trygg og inkluderende skole er avgjørende for å hindre at elever blir skolevegrere:

  • Relasjoner til medelever ser ut til å ha størst betydning for skolevegring. Lærerens klasseledelse påvirker disse relasjonene og dermed påvirker skolevegring.
  • Å bli mobbet henger tydelig sammen med fraværsgrunner relatert til skolevegring blant elever på barneskoletrinnet, og mer moderat på ungdomsskoletrinnet.
  • Foreldrene i undersøkelsen la vekt på følgende forebyggende forhold:
    • et mobbefritt skolemiljø
    • tilpasset undervisning
    • kunnskap blant lærere og andre
    • koordinerte tiltak
    • god lærerstøtte
    • større grad av forutsigbarhet

Havik fant videre at elevens behov for forutsigbarhet og lærerstøtte var en relevant faktor i utviklingen av skolevegring. Mange situasjoner på skolen kan oppleves som uforutsigbare, for eksempel:

  • mindre strukturerte aktiviteter, for eksempel kroppsøving
  • overganger, for eksempel i forbindelse med friminutt
  • bruk av vikarer
  • uro blant medelever
  • strenge og uforutsigbare lærere som får eleven til å tenke «når er det min tur å få kjeft?»

I artikkelen «Mobbing kan føre til skolevegring» sier Havik hvor viktig forhold på skolen er for alle elever, også de som ikke er sårbare og kommer fra ressurssterke hjem:

«Det mest oppsiktsvekkende med studien, er at funnene indikerer at skolefaktorer kan utgjøre vesentlige risikofaktorer for skolevegring uavhengig av om eleven er emosjonelt sensitiv og uavhengig av kvaliteten på oppfølgingen fra hjemmet. Denne studien viser at det er viktig ikke å vente med å kartlegge mulige grunner i skolen når et barn viser tegn til skolevegring, enten dette er en medvirkende grunn eller direkte grunn til skolevegring.»

Les mer om forskningen til Trude Havik her:

«De som frykter skolen» (som sammenligner skolevegring med flyskrekk o.l.)
«Forutsigbarhet kan hindre skolevegring»
«Skolens rolle ved skolevegring»
«Mobbing kan føre til skolevegring»
«Tema skolevegring: Én i hver klasse»
«Godt klassemiljø hindrer skolevegring»
«Trøtte elever dropper skolen»

Til videre lesing om skolevegring

«Skolevegring: kartlegging og tiltak» av Autismeforeningen i Akershus

Håndbøker om skolevegring fra Nittedal kommune og Ås kommune. Ta kontakt med oss hvis du vet om andre kommunale veiledere.

Top