Månedens rettighet – omsorgspenger

Månedens rettighet – omsorgspenger
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 4 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Omsorgspenger kalles ofte ”sykt barn”-ordningen. Du kan få omsorgspenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt når barnet ditt eller barnepasseren er syk. Det er en enkel forklaring på noe som er ganske komplisert. I denne artikkelen finner du en oversikt over de mange faktorene som påvirker retten til omsorgspenger.

NB: Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. For å vite om du har krav på omsorgspenger, bør du ta kontakt med NAV. Bruk klageadgangen eller advokathjelp hvis du ikke er enig med svaret du får.

Opphold i Norge eller utlandet

Som hovedregel er det et vilkår at medlemmet oppholder seg i Norge, jf. folketrygdloven § 9-4. Unntakene beskrives i folketrygdloven § 8-9.

Arbeidssituasjonen (viktig nyhet for selvstendig næringsdrivende og frilansere!)

For å si det enkelt har du rett til omsorgspenger dersom du er arbeidstaker og har omsorg for barn. I juli 2015 fikk også selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til omsorgspenger. Les mer her.

Omsorgspenger er ment å dekke et inntektstap. Derfor får du ikke omsorgspenger hvis du ikke har tapt pensjonsgivende inntekt på grunn av fraværet — eller hvis du ikke fyller vilkårene for minsteinntekt (1/2 G). Du får heller ikke omsorgspenger hvis du ikke fyller vilkårene for opptjeningstid (4 uker). Se folketrygdloven § 9-2 og § 9-3.

Hvis du bytter jobb midt i kalenderåret, kan den nye arbeidsgiveren kreve dokumentasjon på hvor mange omsorgsdager som allerede er blitt brukt. Les mer her.

Familiens situasjon (omsorgsroller og antall barn)

Mange familier i dag består av «mine, dine og våre barn.» Fordelingen av omsorgspenger er langt fra opplagt og avhenger av hvordan omsorgen er fordelt mellom foreldrene. Les mer i «Mine, dine og våre syke barn» fra Infotjenester.

Fosterforeldre har også rett til omsorgspenger jf. folketrygdloven  § 9-5.

Aleneforeldre får flere omsorgsdager enn andre foreldre. Foreldre som har mer enn to barn får også flere omsorgsdager. Les mer under «Hva kan du få» i NAVs artikkel om omsorgspenger.

Barnets alder

Retten til omsorgspenger gjelder vanligvis til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Arbeidsgiveren belastes ikke ekstra for at du har mer fravær pga barnets funksjonsnedsettelse. Hvis du får innvilget utvidet rett til omsorgspenger, er det folketrygden som dekker de ekstra dagene.

For å få utvidet rett til omsorgspenger må du søke. Snakk med fastlegen, som skal bruke et skjema som heter «Krav om forhåndsgodkjenning av økt antall stønadsdager med omsorgspenger

Tips: Hvis barnet (eller andre nære familiemedlemmer) er over 18 år, kan du ha rett til omsorgspermisjon. Permisjon innvilges ikke for å kunne ta seg av omsorg og pleie i det daglige, men kun hvis det oppstår ekstraordinære behov og særlig vanskelige situasjoner. Det vil være opp til arbeidsgiver eller tariffavtaler om denne permisjonen skal være lønnet eller ulønnet. Les mer om omsorgspermisjon her

Barnets diagnose

En søknad om økt antall stønadsdager innvilges lettere hvis barnet har én av diagnosene nevnt i «Forskrift om utvidede omsorgspenger.» Autisme står der, men Asperger syndrom står dessverre ikke på lista. Da er det ekstra viktig å dokumentere at barnets tilstand (inkludert tilleggsvansker):

  • er såpass alvorlig og betydelig at den kan sidestilles med lidelsene som står på lista.
  • «medfører en markert høyere risiko for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt.»

Du kan skrive en klage hvis du får avslag. Så vidt vi kan se har ingen klagesaker om Asperger og omsorgspenger gått hele veien til Trygderetten. Du kan se hva Trygderetten legger vekt på hvis du leser anke nr. 13/00764 (som handler om en annen diagnose).

Fraværsgrunn

Selv om du er borte fra jobb for å gi barnet nødvendig tilsyn og pleie, gir ikke alle fraværsgrunn rett til omsorgspenger. For eksempel hvis barnehagen er stengt på grunn av streik, har du ikke krav på fri eller omsorgspenger i følge denne artikkelen fra Infotjenester. Du kan derimot ha rett til omsorgspenger når:

  • barnepasseren er syk (f.eks. hjemmeværende forelder eller dagmamma).
  • barnepasseren følger et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon.

Du kan også ha rett til omsorgspenger hvis:

  • barnet er sykt.
  • barnet må holdes hjemme av smittevernshensyn ved E. coli-infeksjon.
  • barnet er innlagt i helseinstitusjon eller helsesportsenter.
  • barnet deltar i en behandlingsreise til syden som arrangeres av norske helsemyndigheter.
  • barnet trenger oppfølging i form av legebesøk eller lignende selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Rikstrygdeverket har utdypet hva som er ment med «oppfølging i form av legebesøk eller lignende» (rull ned til § 9-5 Første ledd bokstav d i rundskrivet):

«Bestemmelsen forstås slik at en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan få rett til omsorgspenger dersom man på grunn av barnets sykdom må delta på ulike oppfølgingsmøter med for eksempel lege, fysioterapeut, annet helsepersonell, PPT, BUP, ansvarsgruppe rundt barnet i forbindelse med individuell plan osv. Det er ikke et vilkår at barnet må delta på møtet.»

Ekstra omsorgsdager kan brukes på søsken. Følgende står i Frambus artikkel om omsorgspenger:

«Dersom du har fått innvilget 10 ekstra omsorgsdager pga funksjonshemmet barn, kan du bruke disse uansett om det konkrete fraværet skyldes sykdom hos det kronisk syke/funksjonshemmede barnet eller hos andre barn i familien.»

Hele dager, halve dager eller timer

I utgangpunktet regnes den tjenestefrie delen av dagen som en hel dag. Men hvis arbeidstakeren ønsker det og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiveren samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Arbeidsgiveren bør ha retningslinjer som gjelder for alle. Sjekk tariffavtalen eller personalhåndboka. Les mer om fleksibelt uttak her.


Våre informasjonskilder

«Omsorgspenger» (NAV)

«Folketrygdloven Kapittel 9″ (Lovdata)

«Rundskriv § 9-5 Stønadssituasjonen for omsorgspenger» (NAV)

«Forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger» (Lovdata)

«Ankenr. 13/00764» (Trygderetten)

«Omsorgspenger» (Frambu)

«Mine, dine og våre syke barn» (Infotjenester)

«Sykt barn – uttak av hele dager, halve dager eller timer?» (Compendia)

«Barnehagestreik er ikke fraværsgrunn» (Infotjenester)

«Pårørende permisjoner» (Parat)

 

Top