Månedens rettighet: En god sakkyndig vurdering

Månedens rettighet: En god sakkyndig vurdering
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 3 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

 

En god sakkyndig vurdering er ofte nøkkelen til et godt skoletilbud. Men hva er en sakkyndig vurdering? Og hva kan man gjøre hvis den ikke er bra nok?

NB: Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning.

 

Hva er en sakkyndig vurdering?

En sakkyndig vurdering er et dokument fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som viser om barnet har behov for spesialundervisning. Den har to hovedelementer:

– Utredningsdelen, som viser om barnet har behov for spesialundervisning eller ikke.
– Tilrådningsdelen, som gir kommunen informasjon om hva slags opplæringstilbud barnet bør ha.

Den sakkyndige vurderingen er rådgivende for kommunen. Den brukes som saksgrunnlag for et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Tips: PPT kan også skrive en sakkyndig vurdering for voksne personer som trenger spesialpedagogisk hjelp.

 

Hvordan får man en sakkyndig vurdering?

Foreldre kan ta direkte kontakt med PPT, men vanligvis er det barnehage eller skolen som gjør det. Sammen med tilmeldingen, sender de en samtykkeerklæring fra foreldrene og ev. annen relevant dokumentasjon.

PPT i fylket har ansvar for videregående elever. Ellers har PPT i kommunen ansvar for å utarbeide sakkyndige vurderinger.

 

Hvilke kvalitetskrav gjelder?

Kort sagt har man krav på en sakkyndig vurdering som:

  • er ferdig innen rimelig tid
  • er utarbeidet på et godt faglig grunnlag
  • er skrevet av kompetente fagfolk uten usaklig påvirkning (f.eks. fra en rektor som prøver å holde kostnader nede)
  • er klar og utfyllende
  • tar stilling til punktene påkrevd etter Opplæringsloven 5-3.

Du kan lese mer om hva disse kvalitetskravene innebærer i «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.» Se etter kapittel 6.5 «Sakkyndig vurdering av elevens behov» (side 53-67 i veilederen).

 

Hva bør skje hvis skoleeier er misfornøyd med PPTs sakkyndige vurdering?

Skoleeier skal ikke fatte et enkeltvedtak på manglende faglig grunnlag. I en slik situasjon skal skoleier be PPT om å utrede nærmere. Alternativt kan skoleeier bestille en sakkyndig vurdering fra en annen instans. Se «Skoleeiers ansvar» på side 66 i veilederen.

 

Hva kan foreldre gjøre hvis de er misfornøyde med PPTs sakkyndige vurdering?

Dessverre har verken foreldre eller elever en formell klagerett på sakkyndig vurderinger. Det er likevel en del ting du kan gjøre hvis du er misfornøyd.

 

1. Ta kontakt med PPT.

Du kan fortelle rådgiveren på en saklig måte hvorfor du synes vurderingen er feil eller mangelfull. Hvis du ikke er fornøyde med rådgiverens svar, kan du ta det opp med lederen i PPT. Uansett om du får gehør eller ikke, kan målet ditt fremover være å hjelpe PPT bli bedre kjent med barnet. Gjør det du kan for å holde dem oppdatert. Du kan for eksempel sende dem kopier av nye dokumenter og brev. Du kan også se til at PPT innkalles til relevante møter.

Tips: Er det kanskje på tide å søke om individuell plan (IP)? IP-prosessen bidrar ofte til å styrke samarbeidet med PPT og andre instanser.   

 

2. Klag på enkeltvedtaket.

Hvis vedtaket bygger på en mangelfull sakkyndig vurdering, har du en god grunn til å klage på det. Saksgangen er vanligvis beskrevet i vedtaket. Andre tips finner du i «Hvordan skrive en klage

Har du noen papirer liggende som støtter argumentene dine, f.eks. utredningsrapporter, legeerklæringer eller kartleggingsresultater? I så fall bruk dem som vedlegg til klagen. Du kan også skaffe en alternativ sakkyndig vurdering fra en annen instans (se side 67 her).

Du må dessverre betale for en alternativ sakkyndig vurdering selv, med mindre vedtaket blir omgjort til din gunst. Da gjelder Forvaltningsloven § 36 som gir søkere rett til å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader.

Dokumentene du sender med klagen vil være en del av sakspapirene. PPTs vurdering kan ikke tillegges mer vekt enn andre vurderinger bare fordi den kommer fra kommunen eller fylkeskommunen. Saksbehandleren skal veie PPTs vurdering opp mot andre vurderinger på en saklig måte, for eksempel ved å spørre seg selv:

Hvor gamle er vurderingene? En vurdering av nyere dato kan tillegges mer vekt enn en gammel, utdatert vurdering.

Hvilken vurdering har et sterkere grunnlag? En vurdering som er grundig underbygget med tester og observasjoner kan tillegges mer vekt enn en vurdering som bygger på antakelser og spekulasjoner.

Hva er formålet? Si for eksempel at saken gjelder utsatt skolestart. Både BUP og PPT har observert barnet i barnehagen, men de har sett etter forskjellige ting. BUP har sett etter tegn på en mulig diagnose, mens PPT har observert barnet spesielt med tanke på utsatt skolestart. PPTs vurdering er direkte relatert til formålet og tillegges mer vekt.

Du kan lese mer om vektlegging av motstridende vurderinger i en interessant sak fra Sivilombudsmannenen, «Vektleggingen av sakkyndige uttalelser i sak om utsatt skolestart

 

3. Ikke gi opp. Få hjelp av et ombud! 

Visste du at du kan få gratis bistand av to dyktige ombud?

Sivilombudsmannen. Hvis du har brukt alle klagemuligheter og mener at barnet har vært utsatt for urett eller feil fra det offentlige, kan du klage til Sivilombudsmannen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvis barnet ikke får likeverdig opplæring og ingen tar tak i problemet, kan det være diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan gi deg råd og hjelp i en slik situasjon – også når skolen ikke mente å diskriminere. Når ombudet bidrar med sin kunnskap og de involverte ser hva de har gjort, blir de ofte villige til å rette opp i situasjonen. Saken henlegges hvis partene kommer til enighet før ombudet har skrevet en konklusjon.

I 2014 behandlet ombudet en sak om en videregåendeskoleelev med autisme og utviklingshemning. Eleven fikk ikke et likeverdig opplæringstilbud, og skolen skyldte bl.a. på mangler ved PPTs sakkyndige vurdering. Ombudet understrek at skolen hadde et uavhengig ansvar for å sikre rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning. Les hele saken her.

Top