Hvordan dele bekymringer

voksensamtale i barnehagen Alle barn utvikler seg i sitt eget tempo, men noen ganger er det noe ved barnets utvikling som vekker bekymring. Dessverre er det ikke alltid lett å gå fra bekymring til handling, og det skjer ofte at: 
– vi venter for lenge med å erkjenne at barnet ikke utvikler seg som det skal. 
– vi venter for lenge med å dele bekymringene våre med kollegaer og barnets foreldre.  
– vi venter for lenge før vi henviser til PPT eller andre instanser som kan hjelpe. 
I denne artikkelen finner du tips og ressurser som kan hjelpe deg å komme i gang og gjøre noe med bekymringen.  
Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning. Det er lurt å drøfte saken med den pedagogiske ledelsen i barnehagen/skolen, med PPT eller med andre som har relevant kompetanse. 

Tips fra First Signs
First Signs er en organisasjon som spesialiserer seg på holdningsarbeid og kompetanseheving ift tidlig identifikasjon av autisme. Når det gjelder å dele bekymringer med foreldre, anbefaler de følgende:
1.  Vær forberedt. Tenk godt gjennom hva du har å si. Hvordan kan du si det på saklig men omsorgsfull måte? Bruk rollespill eller øv litt alene. Tips:  Les mer i «Forslag til struktur på foreldresamtalen» på nettsiden til Voksne for barn.  
2.  Velg riktig tid og sted. Det er ikke hensiktsmessig å ha slike samtaler i forbifarta ved levering eller henting eller i telefon. Sett av nok tid og sørg for at dere ikke blir forstyrret. Velg et skjermet og hyggelig møtested. Tips: Les mer i «Å invitere til foreldresamarbeid» på nettsiden til Voksne for barn.  
3.  Start med å få fram hva foreldrene tenker ang. barnets utvikling. Still forsiktige spørsmål og legg til rette for at foreldrene får god tid til å sette ord på egne observasjoner, spørsmål og bekymringer. Vis at du bryr deg og har tid til å lytte.  
4.  Del dine egne bekymringer på en saklig men omsorgsfull måte. Fortell hva du har sett og kartlagt i et lettfattelig språk. Faguttrykk, diagnosenavn og forkortelser skaper avstand og kan skremme bort foreldrene.  Vis at du liker barnet og ser barnets sterke sider. Få frem at du setter pris på samarbeidet med foreldrene.  
5.  Legg vekt på henvisning ”for sikkerhets skyld.” Det skader ikke å få undersøkt dette og utelukke at det er grunn for bekymring. Det kan være fristende å trøste foreldrene med at mange barn sliter med slike vansker og kanskje vokser ut av det, men det skaper bare mer tvil om hva som er riktig å gjøre. Husk at hvert barn er unikt.
6.  Legg vekt på at tidlige tiltak er viktig. Hvis det er grunn for bekymring så vil barnet kunne få hjelp på et tidligst mulig tidspunkt og dermed bli mest mulig klart til skolestart.
7.  Bli enige om en oppfølgingsplan. Noen foreldre ønsker å få barnet henvist med en gang, mens andre trenger litt tid til å la tanken modnes. Foreldrene vil kanskje sette pris på tips om noe de kan lese i mellomtida, og begge parter kan bruke tiden til videre observasjoner eller kartlegging. Bli enige om å innkalle til nytt møte om maks et par måneder, men understrek at foreldrene kan ta kontakt med deg i mellomtida. 
Kilde:  
«Deliver difficult news to parents with sensitivity and understanding» av First Signs
Oversatt og bearbeidet av AiN Akershus
 


Andre nyttige ressurser
«Hvordan fange opp og følge opp risikoutsatte barn i Skedsmo kommune» er en veileder for kommunale ansatte. Den inneholder tips og råd om hvordan å strukturere tankene rundt en bekymring, planlegge en samtale med foresatte og involvere andre instanser. Fokuset er ikke på autisme eller andre funksjonsnedsettelser hos barnet, men prinsippene er stort sett relevante.   
«Foreldresamtaler: Veileder basert på åpen dialog» beskriver steg for steg hvordan en lærer gikk videre med sin bekymring for en elev med tilpasningsvansker. Se side 16-20.  
«Hvem kan hjelpe Jesper?» er en nettside utviklet av organisasjonen Voksne for barn. Fokuset er på omsorgssvikt pga rusmisbruk, men nettsiden inneholder mye som er nyttig ift andre typer bekymringer. 
«Barnehagens og skolens rolle ved henvisning» er skrevet av Statped, med fokus på barn med tegn på ADHD. Den inneholder bl.a. tips om samtaler med foreldrene. 

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer