Fem forskningsnyheter

Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 6 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Forskning

I anledning Forskningsdagene oppsummerer vi fem viktige forskningsnyheter. Artikkelen er inspirert av «10 things we know about autism that we didn’t know a year ago» av Geraldine Dawson, en av USAs fremste eksperter på autisme. 


1. Man kan se autisme i hjernen allerede ved 6 måneders alderen. 

 

Forskere har nylig funnet hjerneforskjeller som skiller mellom typisk utvikling og en autistisk utvikling – allerede ved 6 måneders alderen (før symptomer på autisme dukker opp!). Dette tyder på at barn med autisme vil kunne få tidligere hjelp i framtida. 

Ved bruk av MR-undersøkelser ved 6, 12 og 24 måneder, fant forskere tydelige forskjeller i utviklingen av den hvite substans hos barn som senere viste seg å ha autisme. Den indre delen av hjernen, den hvite substans, består hovedsakelig av nervebaner som knytter de ulike delene av hjernen sammen og som fører nerveimpulser opp og ned ryggmargen. Les om forskningen her (på engelsk). 


 

2. Tidlig og intensiv opplæring endrer ikke bare atferd, men hjerneaktivitet.

Amerikanske forskere sammenlignet hjerneaktivitet hos to forskjellige grupper småbarn med autisme. Begge grupper fikk 20 timers trening i uka, men den ene gruppen fikk kommunens vanlige spesialpedagogiske tilbud mens den andre fikk et intensivt opplæringstilbud som var basert på atferdsanalyse og som fokuserte på lek og samspill mellom barnet og de voksne rundt barnet (mor/far/trener).  

Hjernene til dem som fikk intensiv opplæring begynte å reagere på ansikter som typiske barn gjør. Hos barna som fikk et vanlig tilbud, derimot, fortsatte hjernene å reagere sterkere på gjenstander enn på ansikter, akkurat som før.

Tips: Les mer om trening med atferdsanalytiske metoder i «Tidlig og intensiv opplæring.»   


 

3. Førskolebarn med lite språk har en bedre prognose enn mange tror! 

Forskning i Baltimore, USA analyserte språkutviklingen til 500 barn som hadde autisme og lite språk på 4 års alderen. Noen av barna kunne ikke snakke i det hele tatt som 4 åringer, mens andre kunne si en del ord men ingen fraser med verb.

Barna varierte i alder (8-17 år) men hele 47% av dem kunne prate flytende. Høyere IQ og sosial funksjonsnivå var knyttet til en bedre språkutvikling. Stereotyp atferd og begrensede interesser var ikke en prediktor for en dårligere språkutvikling. Les mer om forskningen her (på engelsk). 

Tips: I artikkelen «Viktig å vite om ASK» finner du inspirerende solskinnshistorier om barn som slet med å utvikle et muntlig språk.


4. Forskere har påvist at avstikking er et utbredt problem som skaper meget farlige situasjoner. 

Barn med autisme stikker av i langt større grad enn søsken uten diagnose (27% mot bare 1 %, dette gjelder i 8-11 års alderen). Blant barna som hadde stukket av, hadde hele 24% vært utsatt for drukningsfare og 65% for trafikkfare. Vi kan dermed verken skylde på foreldrene eller avfeie avstikking som en ufarlig sjeldenhet. Les mer om forskningen her (på engelsk).

Fylkeslaget håper at skoler tar foreldrenes erfaringer og bekymringer på alvor. Hvis et barn har dårligere impulskontroll, vurderingsevne og kommunikasjonsferdigheter enn jevnaldrende, kan han/hun fort havne i en farlig situasjon (som ved denne tragiske saken fra Bergen). Et par ubevoktede sekunder kan være nok. 


5. Tegn på utviklingsforstyrrelser finnes oftere hos barn som har søsken med autisme.

Forskere i Canada hadde tidligere gjennomført en stor studie om genetisk risiko for autismespekterdiagnose (ASD) hos søsken. De fulgte 664 søsken fra spebarnsstadiet til 3 års alderen. Hele 19% fylte diagnosekriteriene for ASD. Risikoen var større hos gutter (26%) og enda større hos de som hadde to eller flere eldre søsken med ASD (32%). 

Det var et oppsiktsvekkende resultat, men de samme forskerne ville se litt nærmere på barna som ikke fikk en diagnose. Hadde disse barna autistiske trekk og tegn på utviklingsforsinkelser i større grad enn hos jevnaldrende i befolkningen forøvrig, selv om det ikke var nok til en diagnose?  Svaret var ja.

Hele 21% av dem skåret høyt på autistiske symptomer og/eller viste tegn på en forsinket utvikling – mot kun 7% blant barn i «lavrisikogruppen» (dvs jevnaldrende som ikke hadde søsken med autisme). Cirka 14% skåret høyt bare på autistiske symptomer, men det var omtrent like mange som i lavrisikogruppen. 

Heldigvis hadde 65% av barna ingen tegn på en utviklingsforstyrrelse i 3 års alderen, selv om de hadde en bror eller søster med autisme. Det er likevel kjempeviktig å følge godt med på utviklingen til søsken og ha en lav terskel for å få dem utredet. Les mer om forskningen her (på engelsk). 

Tips: «Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser» beskriver hva en utredning bør bestå av. 

Top