Autisme hos ettåringer

Autisme hos ettåringer
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 4 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

I denne artikkelen kan du friske opp kunnskapene om tidlige tegn på autisme og — ikke minst — se en kort video som viser hvordan disse tegnene kan se ut hos de aller minste. Artikkelen avsluttes med tips til foreldre, barnehageansatte og andre som er bekymret for et barns utvikling.    

Innledning

Amerikanske forskere har spesialutstyr som kan fange opp tegn på autisme hos to måneder gamle spebarn. Norske utredere har observasjonsverktøy og foreldreskjemaer som hjelper dem å sette diagnose innenfor autismespekteret.

Men hva har vi som ser barnet til daglig? Foreldre og personer som jobber med barn har ofte bare sine egne øyne, ører og magefølelsen å forholde seg til. Da er det viktig at de vet litt om hva som er normalt hos barn og hva som ikke er normalt.

Artikkelen er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning.


Hvorfor er tidlig diagnose så viktig? 

Tidlig identifisering gir oss mulighet til å sette inn riktige tiltak. Med god hjelp kan barnet:

– få en bedre prognose
– få riktig hjelp hjemme og i barnehagen
– fungere best mulig i hverdagen
– unngå å utvikle atferdsvansker
– utvikle seg mer i takt med jevnaldrende
– stille bedre forberedt til skolestart


Hvilke symptomer på autisme kan vi se ved 1-2 års alderen?

I følge psykologspesialist Nina Stenberg ved Folkehelseinstituttet kan man se følgende tegn ved 1-2 års alderen:

– Avvikende blikkontakt (manglende modulering av blikk til person)
– Lite bruk av sosialt smil
– Lite imitasjon
– Reagerer ikke på navnet sitt
– Lite interesse for andre mennesker
– Lite lyder og babling rettet mot andre mennesker
– Vansker med felles oppmerksomhet

Kilde: «Tidlige tegn på autisme»


Hvordan ser disse symptomene ut? 

Symptombildet varierer selvfølgelig fra barn til barn og endrer seg over tid. En amerikansk video laget av Center for Autism and Related Disorders kan likevel hjelpe deg å se forskjellene mellom en normal utvikling og en autistisk utvikling.

Filmen har tre deler. I hver del observerer vi to barn som er på nøyaktig samme alder: først et barn som utvikler seg normalt og så et barn som viser tegn på autisme. Klikk her for å gå direkte til videoen. Hvis du sliter med å forstå engelsk tale anbefaler vi å lese vår oppsummering først. Se punkt 1-3 under.

1) Sosial oppmerksomhet under lek (spol fram til 0:46 i videoen)

Vanligvis leker småbarn på en variert, sosial og kreativ måte. Dette ser vi hos den første gutten i videoen. Han er bare 19 måneder men han driver allerede med liksomlek. Han leker med en dokke og later som om en liten ball er mat. Han henvender seg stadig til psykologen med både blikk og smil. Han hermer etter psykologen og følger hennes impulser. Han er oppmerksom på flere ting samtidig – både lekematen, dokka og psykologen.

Rett etterpå ser vi en gutt på samme alder som viser tegn på autisme. Han leker annerledes. Han er sterkt opptatt av leketelefonen og lite opptatt av andre mennesker. Han involverer dem ikke i leken og han reagerer ikke når de sier navnet hans. Når moren hans kiler ham, retter han ikke blikket mot henne for å dele gleden eller for å få henne til å fortsette. Han viser ingen tegn til kreativ lek eller gjensidig samspill.

2) Sosial brobygging (spol fram til 4:25 i videoen)

Først ser vi en liten gutt uten tegn på autisme. Han driver med å utforske en leke. Samtidig bruker han blikket sosialt og opprettholder den sosiale kontakten. Selv om han bare er 14 måneder gammel, klarer han å holde tråden i samtalen og han bruke blikk, tale og gester på en koordinert og smidig måte. Når psykologen peker på et klistremerke på veggen, forstår han med en gang hva det betyr — at han skal se etter det som blir pekt på.

Etterpå ser vi en gutt på samme alder som viser tegn på autisme. Han stirrer på psykologens pekefinger istedenfor å se i retningen han peker. Når gutten er glad, vifter han med hendene istedenfor å se på andre med et smil. Når han hører navnet sitt, viser han ingen tegn på reaksjon.

3) Effektiv kommunikasjon og deling av glede (spol fram til 5:59  i videoen)

Først ser vi en jente på 14 måneder uten tegn på autisme. Selv om mamma sitter bak henne, husker hun at mamma er der. Hun deler glede med mamma, full av begeistring over psykologens trekkoppleke. Når jenta trenger hjelp til å sette i gang trekkoppleken, kommuniserer hun det på en tydelig og effektiv måte. Psykologen forstår jentas forespørsel om hjelp  selv om hun ikke kjenner jenta fra før.

Etterpå ser vi en gutt på samme alder som viser tegn på autisme. Han fokuserer fullt og helt på trekkoppleken uten å se på personene i rommet. Han utforsker trekkoppleken på sin egen spesiell måte og han ber ikke om hjelp til å sette den i gang igjen. Psykologen prøver å hjelpe ham, men gutten har ikke lagt merke til det vennlige uttrykket i ansiktet hennes. Han tror hun prøver å ta fra ham leken og han viser motstand. Han kommuniserer frustrasjonen ved å spenne seg og de voksne må prøve å «lese tankene» hans utfra det de vet om situasjonen og hans reaksjonsmønstre. Dette kan ikke kalles effektiv kommunikasjon.


Finnes det et screeningsverktøy som kan brukes? 

Barnelegeforeningen i USA anbefaler autismescreening ved 18 og 24 måneders alderen. Ett av verktøyene som de anbefale er M-CHAT, som også finnes i norsk versjon. Helse Vest har skrevet retningslinjer for bruk av M-CHAT på side 21 her. Den er mest egnet ved 24 måneders alder. Det understrekes at M-CHAT aldri kan betraktes som noen «fasit.»

Foreldrene svarer ja eller nei til spørsmålene i M-CHAT. På de fleste vil “Nei”-svar vise økt risiko, men på fire spørsmål (11, 18, 20 og 22) vil «Ja»-svar vise økt risiko. Tre eller flere risikosvar betyr at det er lurt å se nærmere på barnets utvikling.

Noen spørsmål tillegges større vekt (2, 7, 9, 13, 14 og 15) og viser økt risiko. Man bør se nærmere på barnets utvikling hvis foreldrene har svart nei på to eller flere av disse spørsmålene.


Er du bekymret for et barn? 

Med tidlige og riktige tiltak kan barnet få en lettere hverdag og bedre livsutfoldelse – uansett om det er autisme eller noe annet som står bak problemene du ser. Derfor er det viktig å ta bekymringen din på alvor.

Tips til barnehageansatte og andre. Gjør noe med magefølelsen din. Få hjelp av kollegaer og ledelsen til å observere barnet og få orden i tankene dine før en foreldresamtale. Artikkelen «Hvordan dele bekymringer» kan hjelpe deg å snakke med foreldrene på en saklig og omsorgsfull måte.

Tips til foreldre. Snakk med andre rundt barnet. Har de observert noe som bekymrer dem? Det er nyttig å samle erfaringer, men uansett hva de andre svarer, så bør du ta magefølelsen på alvor for sikkerhets skyld.

Ta kontakt med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen, helsesøster og/eller fastlegen og be om hjelp til å vurdere barnets utvikling. Fastlegen kan henvise til en utredning hos spesialisthelsetjenesten selv om PPT ikke har gjort egne undersøkelser ennå.


Tips: Er du nysgjerrig på hvordan autisme kan se ut hos førskolebarn? Les artikkelen «Lær å se tegn på autisme» og se videoen som er nevnt der. 

Top