ADHD-trekk

ADHD-trekk
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 5 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Mange barn med autisme/Asperger har symptomer på ADHD. Noen har nok å fylle diagnosekriteriene, andre ikke. Det er uansett nyttig å være bevisst på barnets vansker innenfor konsentrasjon, impulsivitet, uro o.l. I denne artikkelen oppsummerer vi noen relevante punkter fra en klassisk bok om ADHD som heter «Kan de ikke bare ta seg sammen» (2. utgave). Boka er skrevet av Lisbeth Iglum Rønhovde og vi anbefaler den på det sterkeste.


 

Er det normalt å være urolig, impulsiv og distré?

Det er en glidende overgang mellom normal atferd og avvikende atferd, skriver Lisbeth Iglum Rønhovde. Konsentrasjonsvansker, impulsivitet og uro er noe vi kan se hos alle barn til en viss grad. Men hos et barn med ADHD, er problematikken gjennomgående. Den dukker opp både hjemme, på skolen og på andre arenaer. Den er også avvikende ift intensitet, hyppighet, grad og/eller styrke.

Likevel er det varierende hvor framtredende disse vanskene er i forskjellige situasjoner. Når et barn med ADHD er særlig motivert, kan han/hun konsentrere seg overraskende lenge. Omgivelsene tror ofte at barnets prestasjonsevne er viljestyrt, men den er egentlig motivasjonsavhengig.


Kjennetegn på ADHD

Kapittel 3 i «Kan de ikke bare ta seg sammen» fokuserer på kjennetegn på ADHD gjennom livsløpet. Vi anbefaler å lese kapitlet i sin helhet, men vi har oppsummert noen interessante punkter i form av spørsmål:

– Har barnet mer problematferd enn andre barn i gruppa? Er han mer distré eller urolig enn jevnaldrende? (Man kan også sammenligne barnet med andre barn som har autisme/Asperger, selv om dette ikke ble tatt opp i boka).

– Blir barnet sliten av å sitte stille? For typiske småbarn og for personer med hyperaktivitet «er det å holde seg helt rolig noe man må konsentrere seg om, noe som tar oppmerksomhet og er utmattende.» (side 72)

– Har barnet søvnvansker? Barn med ADHD har oftere problemer med innsovning, natteoppvåkning og uro i senga, sett i forhold til jevnaldrende. Beina er spesielt urolige. (side 108)

– Klarer barnet å utsette sine behov? Barn med ADHD har fokus på seg selv og sine behov og det er ‘her og nå’ som gjelder. «Å utsette behov er ikke noe de mestrer særlig godt, det være seg å vente på tur, gjøre ‘kjedelige’ oppgaver først,  vente med å drikke/spise til det blir spisetid, vente med å ta frem noe spennende fra sekken sin, la gameboy-spillet eller mobiltelefonen ligger til skoledagen er ferdig, osv.» (side 73)

– Er barnet impulsiv? Går det så fort fra tanke til handling at det nærmest er ‘på direkten’? Hos barn med ADHD er handlinger ikke alltid så veldig gjennomtenkte. Spørsmålet «hvorfor gjorde du det?» er vanskelig å svare på og kan til og med oppleves som temmelig uforståelig eller absurd.  (side 73)

– Sliter barnet med å vise hva han kan i stressende omgivelser? Forfatteren sammenligner det med å være førstemann til stede på en alvorlig ulykke. Selv om man har vært på førstehjelpskurs, klarer man ikke nødvendigvis å holde hodet kaldt og gjøre alt riktig. (side 79)

– Er barnet hyperverbal? Mange jenter er mest hyperaktive «i snakketøyet.» Problematikken vekker dessverre ikke alltid bekymring fra omgivelsene. Ved å fylle ut «Liste over barns atferd» blir de voksne ofte overrasket over hvor mye barnet sliter med. (side 81)

Følgende trekk er nevnt i delen om voksne med ADHD (side 84-86) men gjelder nok også barn og ungdommer:

– Er personen utålmodig? Har han/hun en lav frustrasjonsterskel?

– Har personen ofte følelsen av å komme til kort eller å være mislykket, uansett hvilke resultater han/hun har oppnådd?

– Har personen en uvanlig lav terskel for å kjede seg (ofte preget av rastløshet)?

– Er personen ofte på jakt etter spenning og stimulanser?


Litt om selvkontroll 

Det er mange evner som må utvikles før man kan oppnå selvkontroll. Man må utvikle evnen til å:

– holde noe i minnet lenge nok til å bearbeide den (arbeidsminne)
– avpasse tiden man har til rådighet (tidsfornemmelse / forståelse av tid)
– legge en plan og gi seg selv beskjeder (indre språk)
– styre følelsesutbrudd (selvregulering mht affekt)
– starte og fullføre oppgaver (selvregulering mht motivasjon)
– tenke analytisk og kreativt

Husk at disse såkalte «eksekutive funksjoner» og hjernens funksjon generelt er biologisk betinget. De er avhengige av både nevrotransmittere, næringsstoffer og oksygen. Omdanning av glukose til energi og blodgjennomstrømning i deler av hjernen er nedsatt hos personer med ADHD i følge forskning. Kort sagt er ADHD en ubalanse i hjernens stoffskifte, skriver Rønhovde.

Les mer om dette i kapittel 5 i boka.


Litt om oppmerksomhet

Oppmerksomhet handler om å bytte fokus fra oversikt til viktige detaljer og tilbake igjen. Det kan også beskrives som «evnen til å få oversikt over totaliteten for så å finne fokus og velge ut det essensielle.» Rønhovde sammenligner dette med å kjøre bil. Sjåføren skanner veibildet og plukker ut det som er viktig. Og når det ikke er viktig lengre, retter sjåføren fokuset fremover igjen.

Både skiftende oppmerksomhet (å flytte fokus) og vedvarende oppmerksomhet (å holde tråden eller konsentrere seg) er viktige egenskaper. Det er vedvarende oppmerksomhet som pleier å være den største utfordringen for personer med ADHD, og dette kan gå utover både skolearbeid og sosial samhandling. (side 74-75)

Husk at personer med oppmerksomhetsvansker ofte har nedsatt prosesseringshastighet. De bruker lengre tid på å oppfatte, fortolke og bearbeide inntrykk. Derfor tar det lengre tid å reagere, fullføre oppgaver og svare på henvendelser.  (side 74)


Tips: Les mer i fylkeslagets artikkel «En grunnbok om AD/HD, Tourette og narkolepsi.» 

 

Tags:

Top