Tittel: «Broren min har autisme» (fra serien «Vi snakker om det»)
Forfatter: Jennifer Moore-Mallinos
Utgivelsesår: 2009
Forlag: Avenir forlag
Målgruppe:
Boka er beregnet på barn fra 4 til 8 år, i følge forlaget. Men barnehagebarn vil ikke kjenne seg igjen i skolesituasjonene, og de vil heller ikke forstå forskningen som nevnes.
Innholdsmessig passer boka best for søsken som går i 1.-4. klasse, mener undertegnede, selv om illustrasjonene fremstår som litt barnslige. Boka kan brukes i klasserommet, f.eks. som en del av antimobbearbeid i tidlig skolealder.
Ros
+ Positiv holdning. Forfatteren får frem at mennesker med autisme har ting de liker å drive med, akkurat som alle andre gjør. Noen blir eksperter på det de gjør.
+ Fokus på vanskelige følelser. Hovedpersonen sliter med skyldfølelse, føler seg krenket og blir flau og nervøs. Samtidig er han veldig glad i broren sin.
+ Flink lærer. Læreren i boka tar initiativ til å fortelle klassen om autisme og bygger aksept og forståelse.
+ Informasjon til de voksne. Boka inneholder et par sider rettet mot de voksne, med informasjon om diagnosen og Autismeforeningens nettside. Den inneholder også informasjon om søskenforhold, med fokus på det positive ved å være søsken, f.eks. at familiens situasjon ofte styrker barnets toleranse, omsorgsevne, og sans for humor.
Ris
– Stavefeil. Order «Asperger» ble stavet feil på sidene rettet mot de voksne.
– Plassering av ansvar. Forfatteren legger for mye ansvar på broren som ikke har autisme. Gutten må følge broren hjem fra skole hver dag. Han har også skyldfølelse fordi han forlot broren under et raserianfall i matpausen. På slutten av boka lover han å aldri forlate ham igjen, men bør ikke søsken slippe å være ubetalte assistenter på skolen? Bør de ikke få lov til å være barn og gjøre som de andre barna gjør på skolen, uten å bekymre seg for broren/søsteren med autisme?