Styreleder i Autismeforeningen, Ruth Gravdal, fikk gleden av å møte Øystein for å høre mer om reisen deltakerne har vært igjennom.
– Det har ikke bare vært en reise for de seks ungdommene. Det har vært sju reiser, og jeg er den sjuende. Jeg har lært utrolig mye. forteller Øystein.
Mestring krever motstand
Ingen av ungdommene visste hva deltagelsen ville innebære da de takket ja til å bli med i serien. Målet var satt: Sammen skulle de delta i et skirenn under ski-VM i Trondheim. Underveis ble både deltakerne og seerne kjent med styrkene og sårbarhetene deres og hva ekte lagarbeid kan bety. Deltakerne hadde ulike kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser, blant annet barnedemens, Williams syndrom, cerebral parese og medfødt skjelettdysplasi. For Øystein ble det viktig å finne ut hva den enkelte kunne bidra med og fremheve deres styrker.
Mitt første instinkt var å hjelpe dem, og det kom ikke fra et ønske om å umyndiggjøre. Det jeg er aller mest stolt av, er at vi i Trondheim kom oss i mål sammen. Jeg forsøkte å lage en arena der de kunne hjelpe hverandre og kjenne på styrken i å bidra, sier han.
– Det finnes så mye feilslått tilrettelegging og omsorg. Men mestring kommer med en kostnad. Hvis man fjerner all motstand, fjerner man også muligheten til å mestre. Vi må tørre å stille krav og vise tillit, sier Øystein.
«Det har ikke bare vært en reise for de seks ungdommene. Det har vært sju reiser, og jeg er den sjuende. Jeg har lært utrolig mye.»
Enorm respons
Responsen på serien har vært overveldende. I mai mottok Team Pølsa publikumsprisen «Årets deltaker» samt prisen for «Beste reality- og livsstilsprogram» under Gullruten.
Øystein forteller at han har fått tilbakemeldinger fra folk i alle aldre, alt fra barn til pensjonister og beboere på eldrehjem.
– Jeg har tenkt mye på hvorfor serien traff så bredt. Selv om jeg ikke sitter med fasiten, tror jeg det handler om tre ting: Serien står i kontrast til en verden preget av uro og spenninger, både geopolitisk og i en hektisk hverdag. I tillegg minner den oss om noe helt grunnleggende: behovet for fellesskap og tilhørighet.
Mer likhet enn forskjell
På spørsmål om hva som overrasket ham mest i møte med ungdommene, svarer Øystein:
– Det høres kanskje rart ut, men det som overrasket meg mest, var hvor like vi var. Selv om vi har ulike forutsetninger og utfordringer, hadde vi behov for det samme; å være en del av noe, å føle at vi hører til, og å bli møtt med forventninger. Det er det jeg sitter igjen med – folk er folk. Vi må ikke fokusere på det at vi er ulike og heller begynne med det som gjør oss like.
Inkludering er en følelse
Team Pølsa speiler Autismeforeningens visjon om varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn. Vi er alle forskjellige, men først og fremst er vi mennesker, med samme behov for respekt, muligheter og tilhørighet.
– Holdninger betyr noe. De avgjør hva vi ser etter i mennesker og situasjoner. Min erfaring er at det du leter etter, er det du finner. Derfor er det viktig å møte folk med en åpen og nysgjerrig holdning, sier Øystein.
Han legger til at han gjennom serien har fått en dypere forståelse av hva inkludering egentlig betyr:
– I mitt hode handler inkludering om to nivåer. For det første må systemene, enten det er idretten eller samfunnet, være tilrettelagt. Det vil koste penger. Men like viktig er det mellommenneskelige nivået: å møte hverandre som folk. Det jeg virkelig har lært, er at inkludering ikke bare er en prosess eller et tiltak. Det er en følelse. Man må føle seg inkludert. Altfor ofte blir inkludering bare prat, mens følelsen av å være ekskludert sitter sterkt igjen hos dem det gjelder.
Både Øystein og Ruth er opptatt av å se potensialet i alle mennesker og ikke begrensningene. Ofte er det ikke så mye som skal til. Med det lille ekstra – en invitasjon, et åpent blikk, et ønske om å forstå – kan vi gi mennesker rom til å lykkes. Det gjør en forskjell. Ikke bare for den enkelte, men for samfunnet som helhet.
Et prosjekt som setter spor
Hva har du selv fått igjen for å lage Team Pølsa?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Når man står midt i det, er det intenst og altoppslukende. Men jeg har fått nye perspektiver, og jeg har lært enormt mye av å se verden gjennom andres øyne. Det sterkeste for meg har likevel vært relasjonene og vennskapene som har oppstått, og nærheten til familiene.
Ruth Gravdal er enig:
– Serien har skapt ringvirkninger. Ikke bare for deltakerne, men for alle rundt dem og for seerne. Den gjør oss mer bevisste på hvordan vi møter andre mennesker i hverdagen.
– Ringvirkningene skapes ikke først og fremst av serien, men av de menneskene den berører, svarer Øystein. – Og det er kanskje det fineste av alt.
Ny sesong på vei
Produksjonen bak Team Pølsa er allerede godt i gang med å planlegge sesong to. Nye deltakere har fått beskjed om at de er med, og deres reise starter i juni. Denne gangen går finalen i selveste Holmenkollen.
Vi gleder oss til å følge dem – og heie dem frem.