Tekst: Marte Oline Dalmo
Ufrivillig skolefravær er ikke et individuelt problem – det er et systemproblem. Når 43 % av autistiske elever opplever ufrivillig skolefravær (Munkhaugen et al., 2017), viser det at dette ikke handler om enkeltsaker, men om en skole som ikke er tilpasset nevrodivergente elever. Som autist og lærer har jeg sett dette fra begge sider. Jeg vet hvor mye det koster å prøve å passe inn i en skolehverdag som ikke tar hensyn til sensoriske belastninger, sosial utmattelse og behov for forutsigbarhet. Jeg vet også hvor lite verktøy lærere får for å møte disse elevene riktig.
Forskning viser at autister har en dramatisk redusert levealder – i snitt 54 år (Hirvikoski et al., 2016) – og at risikoen for selvmord er over sju ganger høyere enn i resten av befolkningen (Cassidy et al., 2014). En studie av voksne med papirdiagnosen Asperger-syndrom fant at 66 % hadde hatt selvmordstanker, og at 35 % enten hadde planlagt eller forsøkt å ta sitt eget liv (Cassidy et al., 2014). Langvarig skolefravær og manglende forståelse fra systemet bidrar til denne psykiske belastningen. Likevel møter mange elever en skolehverdag som straffer dem for å ikke klare å delta, i stedet for å tilrettelegge slik at de faktisk kan være der.
Så hva må prioriteres?
- Fleksibilitet i skolen – Stive timeplaner og en “alt eller ingenting”-tilnærming ekskluderer. Vi trenger tilpassede opplæringsløp med reelle alternativer til fulltid i klasserommet.
- Kompetanseheving hos lærere og skoleledelse – Mange lærere vil hjelpe, men vet ikke hvordan. Skolen må forstå hvordan maskering, sensoriske belastninger og eksekutive funksjonsvansker påvirker skolefravær – og handle deretter.
- Sensorisk tilrettelegging – Støy, lys og kaotiske omgivelser gjør skolen uutholdelig for mange. Skoler må aktivt jobbe for å redusere sensoriske belastninger.
- Tidlig og riktig støtte – Skolevegring starter ofte som en gradvis prosess. Tiltak må settes inn før eleven har vært borte i måneder eller år.
- Tilpasset undervisning og forventninger – skolen må slutte å kreve at alle elever lærer på samme måte og i samme tempo. Alternative undervisnings- og vurderingsformer må være en selvfølgelig del av skolehverdagen, ikke en sjelden unntaksordning.
- Endring i holdninger – Fravær er ikke latskap, og adferd er ikke et problem i seg selv. Det er et symptom på at noe ikke fungerer.
- Autister er ikke problemet. Skolesystemet må endres. Vi kan ikke fortsette å forvente at autister skal tilpasse seg en skole som ikke er laget for dem. Det er skolen som må tilpasse seg.
Dette er ikke trivielle utfordringer – det er spørsmål om liv og helse. Hvis vi fortsetter som nå, vet vi hva forskningen viser: 43 % med ufrivillig skolefravær. En gjennomsnittlig levealder på 54 år. En selvmordsrate sju ganger høyere enn resten av befolkningen.
Vi har ikke råd til å ignorere dette lenger.
Kilder:
Cassidy S, Bradley P, Robinson J, Allison C, McHugh M, Baron-Cohen S. Suicidal ideation and suicide plans or attempts in adults with Asperger’s syndrome attending a specialist diagnostic clinic: a clinical cohort study. Lancet Psychiatry. 2014 Jul;1(2):142-7. doi: 10.1016/S2215-0366(14)70248-2. Epub 2014 Jun 25. PMID: 26360578.
Hirvikoski T, Mittendorfer-Rutz E, Boman M, Larsson H, Lichtenstein P, Bölte S. Premature mortality in autism spectrum disorder. British Journal of Psychiatry. 2016;208(3):232-238. doi:10.1192/bjp.bp.114.160192
Munkhaugen, E. K., Gjervik, E., Pripp, A. H., Sponheim, E., & Diseth, T. H. (2017). School refusal behaviour: Are children and adolescents with autism spectrum disorder at a higher risk? Research in Autism Spectrum Disorders, 41–42, 2017, s. 31–38.