12. februar 2025

Til Justis- og beredskapsdepartementet,

Autismeforeningen i Norge (AiN) ønsker først og fremst å takke Justis- og beredskapsdepartementet for et grundig og godt begrunnet arbeid med de foreslåtte endringene i vergemålsloven. Departementet har i stor grad tatt til seg innspill fra sivilt samfunn og FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Endringsforslagene bidrar til å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og autonomien til personer med funksjonsnedsettelser i vergemålsloven. Vi understreker igjen viktigheten av at staten tar sine forpliktelser til FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) på alvor, særlig artikkel 12, og at disse forpliktelsene bør være førende for dette arbeidet fremover.

AiN representerer en mangfoldig medlemsgruppe av personer med autismespekterdiagnoser (ASD), som har ulike utfordringer, funksjonsnivåer og behov for støtte. Vår målsetting er at alle, uavhengig av diagnose og funksjonsnivå, skal ha mulighet til å utøve sin rett til selvbestemmelse og autonomi. AiN er gjennomgående positive til de foreslåtte endringene i høringsnotatet. Vi ønsker likevel å benytte anledningen til å fremheve enkelte punkter som, etter vårt syn, vil ytterligere styrke den helhetlige gjennomgangen av vergemålsloven.

Tydeliggjøring av selvbestemmelsesretten

AiN stiller seg bak samtlige endringsforslag som tydeliggjør selvbestemmelsesretten til personer med funksjonsnedsettelser og presiserer vergens rolle i vergemålsloven. For mange med diagnoser på autismespekteret vil man være i full stand til å fatte egne beslutninger, så lenge man får riktig støtte og tilrettelegging. Det er derfor avgjørende at loven forankrer vergens rolle som støtte og veileder for beslutninger basert på den enkeltes vilje og preferanser, fremfor å gi uttrykk for at vergen primært skal fatte beslutninger på andres vegne på en måte som innskrenker deres rettslige handleevne.

Vi oppfatter at endringsforslagene bedre sikrer overensstemmelse med CRPD, særlig artikkel 12 om ivaretakelse av rettslig handleevne, samt statens forpliktelser om å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får tilbudt støtten de trenger for å utøve sin selvråderett på lik linje med andre.

Fleksibilitet og tilpasning i vergemålsordningene

AiN er positive til at lovendringsforslagene åpner for mer fleksibilitet og individuell tilpasning av vergemålsordningene.

ASD er et spekter som medfører store variasjoner i både funksjonsnivå og behov for støtte. For enkelte vil det derfor være viktig at regelverket gir rom for tilpassing av rammene til vergemålet, uten unødige hindre og med tydelige mekanismer. En slik endring er viktig for å styrke selvbestemmelsesretten i lovgivningen og gir en lovforankring som anerkjenner variasjoner i funksjonsnivå blant personer på autismespekteret.

Gode rammer for profesjonelle verger

I drøftingen av endringsforslagene fremgår det at sivilsamfunnet har understreket viktigheten av at vergen har god kjennskap til personen de representerer. Her viser departementet til at gjeldende lov § 20 ivaretar dette ved å kreve skriftlig samtykke fra vergen, både til opprettelsen av vergemålet og til valg av verge. Videre påpekes det at vergen i de fleste tilfeller er noen som personen med verge kjenner, men at det er viktig at ordningen også sikrer trygghet og støtte når en profesjonell verge oppnevnes, der vedkommende ikke har en personlig relasjon til den som har verge.

Her ønsker vi igjen å understreke viktigheten av at den profesjonelle vergen har god relasjon og kjennskap til personen med verge. For å sikre best mulig oppfølging, må det etableres klare og gode rammer som gjør det mulig for profesjonelle verger å utøve rollen på en personlig tilpasset og individuelt tilrettelagt måte.

Språkmodernisering og utfasing av diskriminerende formuleringer

AiN støtter at endringsforslagene legger opp til en gjennomgang og modernisering av språkbruken i vergemålsloven. Endringen av formuleringer som kan oppfattes som stigmatiserende eller diskriminerende er et viktig steg mot et mer inkluderende samfunn, og er i tråd med oppfølgingen av CRPDs grunnprinsipper.

Vi er spesielt positive til at endringene i § 20 legger opp til et mer fleksibelt og inkluderende tilstandsvilkår enn nåværende formulering, og mener at dette kan bidra til å ufarliggjøre og normalisere behovet for støtte. For mange med ASD, vil oppnevnelsen av et vergemål ofte dreie seg om støttebehov for å ta selvstendige beslutninger, heller enn en varig manglende evne til å fatte valg. Ved å løfte frem samspillet mellom omgivelser, funksjonsnedsettelse og tilrettelegging som førende for oppnevnelse av vergemålet blir loven mer inkluderende, fremfor at den er basert på en fastlåst vurdering av diagnose alene.

Til sist ønsker vi å anerkjenne betydningen av at vi og andre organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne involveres gjennomgående i høringsprosessen. Denne formen for medvirkning står i tråd med CRPD artikkel 4.3, og er nødvendig for å reflektere faktiske behov og praksis for brukere av ordningen.

Vi håper at foreningens innspill kan bidra til å ytterligere styrke den helhetlige gjennomgangen av vergemålsloven, og vi støtter Justis- og beredskapsdepartementets videre arbeid med å revidere og modernisere vergemålsloven. Vi oppfordrer også til videre revisjon av øvrige lovverk for å sikre et helhetlig, oppdatert og samstemt regelverk.

Med vennlig hilsen,

Autismeforeningen i Norge