Hvis vi skal lykkes med å øke valgdeltakelse trenger vi mer enn fagre ord om demokrati og mas om borgerplikt. Vi trenger å hjelpe potensielle velgere å oppdage hvorfor valgdeltakelse er viktig for akkurat dem. I denne artikkelen finner du en oversikt over 19 vanlige svar på hvorfor det er viktig å stemme (med korte og konkrete forklaringer). Hvilke(t) svar passer best for deg? Hvilke(t) svar passer best for personen i ditt liv som har autisme/Asperger?
Nitten vanlige svar på hvorfor det er viktig å stemme (i tilfeldig rekkefølge):
1) «Jeg stemmer fordi det er viktig at noen representerer meg og mine interesser.»
Alle trenger noen som kan tale for folk som dem. Det gjelder både unge og gamle, rike og fattige, uføre og yrkesaktive, og folk i hvilken som helst annen livssituasjon. Mange stemmer for partiet og/eller kandidatene som best kan representere dem. Det høres kanskje selvopptatt ut, men det bidrar til at fellesskapets midler fordeles rettferdig og brukes til alle innbyggernes beste.
2) «Jeg stemmer fordi jeg endelig er gammel nok.»
Noen privilegier er forbeholdt voksne, bl.a. stemmerett. Barn kan ikke stemme. Man må vente til man er minst 18 år (prøveordningen med stemmerett for 16 og 17-åringer blir ikke gjennomført. Les mer her).
3) «Jeg stemmer fordi unge har for lite innflytelse.»
Valgdeltakelse er lavest i aldersgruppen 20-24 år. Godt voksne er flinkest til å stemme, men det betyr ikke at de har enerett på hva som er god politikk. Norge har godt av å se ting fra perspektivet til folk i alle aldre.
4) «Jeg stemmer fordi meningene mine er verdt like mye som andre sine.»
Hva er en mening verdt uten påvirkningskraft? Bare de som stemmer har en direkte påvirkning på Stortingets sammensetning (og på fylkestingets- og kommunestyrets sammensetning). Hvis du lar være å stemme, har meningen din mindre påvirkningsverdi enn meningene til motstanderne dine.
5) «Jeg stemmer fordi flere plasser bør gå til …» (f.eks. kvinner eller minoriteter).
Man velger stemmeseddel for å stemme for et parti, men man kan også gi personstemmer (se «Slik gir du personstemmer» her). Personstemmer gjør det mer sannsynlig at yndlingskandidatene velges inn. Folk legger vekt på forskjellige ting når de gir personstemmer. De kan for eksempel gi en personstemme til kandidater som:
- brenner for en bestemt sak
- driver med en bestemt interesse eller har et bestemt yrke
- er erfarne og flinke – eller unge og engasjerte
- er underrepresenterte (f.eks. funksjonshemmede, minoriteter, kvinner eller homofile)
6) «Jeg stemmer fordi det er en fin opplevelse.»
Mange får en fin følelse av tilhørighet og stolthet når de deltar i valg. De har positive ting å si om opplevelsen:
- En blogger sammenlignet valgdagen med julaften. Hun pleide å feire sitt «borgerprivilegium» med kaffe og kake.
- En annen blogger skrev at hun nyter stillheten og alvoret i valglokalet. Hun føler seg heldig som lever i et land med fredelige valg.
- En valgfunksjonær i Stavanger er glad i valgdagen selv om hun har mye å gjøre. «For meg er det en vakker ting. Når det er valg stiller alle likt. Da er det ikke opsjoner, maktposisjoner eller penger som avgjør. Da er det en velger, en stemme,» sa hun til Aftenbladet.
7) «Jeg stemmer fordi jeg tenker mye på fremtiden.»
Innsatsen samfunnet gjør i dag betyr mye for hvordan vi har det om 10 eller 20 år. Noen mener det er viktig å satse på teknologisk utvikling og innovasjon. Andre mener at fremtidsrettet forskning og utdanning er viktigst. Dette påvirker hvilket parti de stemmer på.
8) «Jeg stemmer for å få igjennom saker som jeg er opptatt av.»
Noen brenner for økt fokus på mobbing og psykisk helse. Andre brenner for et bedre busstilbud eller for opprettelse av dyrepoliti i Norge. Hva brenner du for? Valgdagen er en utmerket mulighet til å fremme hjertesaken ved å stemme på et parti som støtter den.
9) «Jeg stemmer fordi jeg synes det er min borgerplikt.»
I gamle dager ble man kalt «borger» hvis man bodde i en borg (befestet by) og hadde rett til å drive handel eller håndverk. Med en slik rett fulgte en plikt til å gi noe tilbake – borgerne måtte forsvare byen mot angrep. I dag får vi gratis skolegang, velferdsordninger og andre goder. Samtidig har vi en viss «borgerplikt» til å gi noe tilbake til samfunnet, f.eks. ved å delta i demokratiet og stemme i valg.
10) «Jeg stemmer fordi folk gjennom tidene har ofret alt for å oppnå stemmerett.»
Kvinner i Norge kjempet i 30 år for å få stemmerett. I Saudi Arabia fikk kvinner stemmerett først nå i 2015 og bare i lokalvalg. I dag styres 51 land i verden av autoritære regimer (f.eks. i Nord-Korea). Millioner av mennesker har ikke stemmerett eller er hindret fra å bruke den. Les mer på fritanke.no.
11) «Jeg stemmer fordi hver enkelt stemme er fundamentet i demokratiet vårt.»
Som Stiftelsen Rettferd skrev i et engasjerende innlegg: «Den ene stemme man avgir vinner kanskje ikke frem med sitt syn på samfunnsutviklingen, og stemmen er kanskje ikke del av det flertallet. Men stemmen er likevel med på å gi legitimitet til systemet Norge.»
12) «Jeg stemmer fordi jeg er stolt av å være norsk.»
Mange er stolte av å være norsk – enten de er født norsk eller har fått stemmerett ved å bo her eller fått innvilget norsk statsborgerskap. Norge topper Demokrati-indeksens liste over verdens mest demokratiske land. Indeksen vurderer både frie og rettferdige valgprosesser, sivile rettigheter, regjeringens funksjonalitet, politisk deltagelse og politisk kultur.
13) «Jeg stemmer fordi ikke alle politikere er idioter. Kandidatene fra Parti X fortjener å bli hørt.»
Det finnes mange myterom politikere. Noen mener at polikere er skrytepaver som liker å høre sin egen stemme. Eller at de er maktsyke karrierejegere som aldri har utført én eneste dags ærlig arbeid. Men de fleste vet at det finnes mange flinke politikere som fortjener vår støtte.
14) «Jeg stemmer fordi jeg hater Parti X.»
Noen velgere hater ett politisk parti men er ikke særlig glad i de andre partiene heller. De er fornøyde med å stemme på én av verstingens politiske motstandere. «Min fiendes fiende er min venn,» tenker de.
15) «Jeg stemmer for å begrense en skadelig utvikling i samfunnet.»
Noen velgere er ikke optimistiske. De tror ikke at en ny regjering klarer å oppnå så mye, men de vet at en dårlig regjering kan gjøre stor skade. Med stemmen sin håper de å få bremse skaden.
16) «Jeg stemmer for å ikke føle meg dum eller utenfor.»
Om du stemmer og hvilket parti du stemmer på er selvfølgelig en privat sak. Men valgkampen og valget blir ofte en «snakkis.» Mange bestemmer seg for å følge med på valgkampen for å forstå hva andre rundt seg prater om. De følger med på nyhetene, leser valgbrosjyrene og stemmer på valgdagen – selv om de ikke var så interesserte i politikk i utgangspunktet.
17) «Jeg stemmer fordi Kjendis X vekket mitt samfunnsengasjement.»
Mange kjendiser og influencere lager innlegg om politiske saker og oppmuntrer fansen til å bruke stemmeretten. Her kommer noen få eksempler:
- Greta Thunberg er en miljøaktivist med Asperger. Hun har ofte oppfordret folk til å bruke stemmeretten sin aktivt i klimakampen.
- Den norske programlederen Leo Ajkic sa følgende i 2021: «Jeg stemmer ved hvert valg. Jeg kan ikke forandre på noe hvis jeg ikke stemmer.»
- Den amerikanske rapperen Snoop Dogg stemte for første gang i 2020.
- Popartisten Billie Eilish holdt en kort tale under demokratenes landsmøte i 2020. Hun hadde en klar beskjed til USAs unge: Dette er ikke tiden for å la være å stemme.
- Skuespilleren Jim Parsons (bedre kjent som Sheldon Cooper i Big Bang Theory) la ut en selfie i 2016 om hvorfor han stemmer, og mange andre kjendiser legger ut selfier på valgdagen.
18) «Jeg stemmer fordi hver stemme teller.»
Etter stortingsvalget i 2020 var en SV-politiker i Nordland bare 25 stemmer unna å miste direktemandatet ifølge VG. «Kontrolltellingen av stemmer i Nordland valgdistrikt kan gi en dominoeffekt i hele landet. Hvis to partier bytter plass i et valgdistrikt, må alle utjevningsmandatene beregnes på nytt.»
19) «Jeg stemmer fordi jeg ikke vil være en sutrekopp som bare sitter og klager.»
Ingen er fornøyd med alt som skjer i samfunnet. Det er naturlig å klage litt – men prøv å gjøre noe med saken først. Bruk stemmeretten!