Kan kunstig intelligens skrive søknader og klager for oss? Advokat Petter Kramås skrev om dette i Samfunn for alle nr. 1/2023 (side 42-43), og hans foreløpige inntrykk er at klager byr på flere utfordringer enn søknader. Likevel skjer det mye på feltet og utviklingen er rask. I mellomtida gir vi deg tips til hvordan du kan skrive en klage på vanlig måte. Husk at det nytter å klage – mange vedtak omgjøres ved klage, f.eks. i saker om uføretrygd.
NB: Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. Akershus lokallag er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.
1. Start med å lese vedtaket og sjekke klagefristen.
Når offentlige instanser skriver et enkeltvedtak, er de pliktet til å informere om klageretten. Dette gjelder både NAV, sykehus, kommuner, statsforvaltere, skatteetaten og andre offentlige instanser. Les gjennom vedtaket for å finne ut hvem du skal sende klage til, hvem som kan hjelpe deg med klagen og når klagefristen går ut. Noen ganger står informasjonen om klageretten i et vedlegg.
Det er tryggest å sende en klage innenfor fristen, men ikke gi opp hvis du sliter med å rekke det. Du kan be om at fristen forlenges, i tråd med forvaltningsloven §29. Du kan også sende inn klagen seint og forklare hvorfor. Klageinstansen kan da vurdere om klagen skal tas opp til behandling eller ikke, jf. forvaltningsloven §31.
Vedtaket inneholder også en avgjørelse. Er den såpass klar og fullstendig at du forstår nøyaktig hva som ble innvilget? Har den en saklig begrunnelse? Er det noe du ikke er enig i? Eller noe som ikke stemmer? Tenk gjerne gjennom dette før du begynner å skrive.
2. Vurdér om du trenger hjelp.
Saken står og faller på om lovens vilkår er oppfylt. Vet du hva vilkårene er? Vet du hva tjenestens formål er? Hvis ikke, blir det vanskelig å finne gode argumenter. Det kan være lurt å ta kontakt med FFOs Rettighetssenter, men det finnes også andre instanser som kan hjelpe, avhengig av hva slags sak det er. For eksempel har pasient- og brukerombudet kompetanse på rettigheter innenfor helse- og omsorgstjenester, og statsforvalteren har kompetanse på barnehage og opplæring mm.
3. Se om det finnes en klagemal eller et skjema som du kan bruke.
Her finner du diverse klage mal- og skjemaer fra forskjellige instanser:
- Skjema for klager til NAV eller Trygderetten. Først velger du hvilket område klagen gjelder og deretter hvilken type vedtak det handler om (f.eks. Helse, og deretter grunnstønad og hjelpestønad). Så velger du om klage eller anke (når klagen ikke har ført frem) og fyller ut skjemaet.
- Utdanningsdirektoratets mal. Dette kan brukes når du ikke er fornøyd med vedtaket om spesialundervisning.
- Barneombudets mal for klager til skolen eller barnevernstjenesten. Linken går til diverse klagemaler fra 2014 som er tilgjengelig i arkivet «Wayback Machine.» Husk at noen rettigheter kan ha blitt endret i løpet av årene. Barneombudet kan kontaktes her.
- Elev- og lærlingombudets mal (vgs). Linken går til diverse klagemaler fra 2015 som er tilgjengelig i arkivet «Wayback Machine.» Husk at noen rettigheter kan ha blitt endret i løpet av årene. Elevombudet kan kontaktes her (klikk på «Finn ditt ombud»).
- Skjema for klager om spesialisthelsetjenesten. Dette kan brukes f.eks. når du har fått avslag på utredning.
- Pasient- og brukerombudets mal. Her finner du mange forskjellige «klageskjemaer,» f.eks. om omsorgstjenester.
4. Skriv klagen.
Vanligvis vil det være tilstrekkelig å skrive ett par sider. Utfyllende kommentarer kan vedlegges som eget saksdokument. Før klagen undertegnes, sjekk at følgende punkter kommer tydelig frem:
- Informasjon om søkeren. Navn, personnummer og kontaktinformasjon.
- Informasjon om vedtaket. Referansenummer og dato samt en kort beskrivelse, f.eks. «vedtak om spesialundervisning hvor det ble innvilget…»
- Ønsket utfall. Ønsker du en kvantativ endring i vedtaket, f.eks. høyere sats eller flere timer? Eller ønsker du en kvalitativ endring, f.eks. avlastningstjenester på et annet sted eller spesialundervisning med andre målområder? Du kan også be om et vedtak som er klarere.
- Begrunnelse. Du kan påpeke saksbehandlingsfeil, f.eks. kutt i tjenester uten individuell saksbehandling, manglende begrunnelse, faktafeil, urimelig skjønnsutøvelse eller feil anvendelse av lovverket. Du kan også fremheve viktige saksopplysninger og oppsummere andre forhold som kan ha betydning for sakens utfall.
- Vedlegg. Lag en nummerert liste over vedlegg til klagen. Her er noen eksempler på dokumenter som kan belyse saken: legeerklæring, pedagogisk rapport, spesialistuttalelse, egne utfyllende kommentarer osv.
- Oppsettende virkning. Iverksetting av vedtaket kan utsettes til klagen er behandlet. Si fra hvis du ønsker oppsettende virkning.
5. Ikke gi opp.
Hvis du ikke lykkes i første runde, ikke mist motet. Det kan lønne seg å ta saken oppover i systemet til neste klageinstans. Hvis du etter hvert har brukt alle klagemuligheter og mener at du har vært utsatt for urett eller feil fra det offentlige, kan du klage til Sivilombudsmannen.
P.S. Alle barn og unge har rett til å bli hørt i alle saker som handler om dem selv. Hvis barnet ikke har blitt hørt i en sak som f.eks. gjelder barnets helse, skolegang, institusjonsopphold osv, finner du informasjon om hva som kan gjøres på Sivilombudets nettside.