27. oktober arrangerte vi vår fjerde dialogkonferanse for grunnskolen. Hele 86 lærere, assistenter og andre skoleansatte deltok. Foredragsholderen var Torill Fjæran-Granum fra Spiss.
Deltakerne viste et stort engasjement, og gjennom spørsmålene kan vi se litt av mangfoldet hos elever med autismespekterdiagnoser (ASD). Vi kan også se litt av mangfoldet i problemstillingene deltakerne møter i sitt daglige arbeid.
I denne artikkelen finner du relevante linker om noen av spørsmålene som ble stilt. Du finner også foilene fra foredragene og linker til noen av brosjyrene som ble revet bort på konferansedagen.
Foilene
Torill Fjæran-Granum gjorde en glimrende jobb som foredragsholder, og foilene fra foredraget er lagt ut her på nettsiden vår. Innleggene handlet om fem temaer: autismespekterdiagnoser, kommunikasjon/tilrettelegging, pluss/minus skjema, foreldremedvirkning/åpenhet og IOP.
Brosjyrene
Det finnes mange gode, oversiktlige hefter som kan hjelpe skolen og foresatte orientere seg i regelverket og tjenestetilbudet. På konferansen hadde vi med oss mange eksemplarer, men ikke nok til alle. Heldigvis kan de nedlastes og/eller bestilles gratis. Klikk på linkene for mer informasjon.
– «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.»
– «Veileder til forskrift om individuell plan»
– «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne: Hvilke rettigheter har familien?»
– «Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen»
Mange lærere var også interesserte i brosjyren om NTNUs studietilbud. Tilbudet heter ”Bedre læring for barn, unge og voksne med autismespekterforstyrrelser.” Tips: Informasjon om andre relevante studietilbud finner du her.
Hva med jentene?
Jenter med ASD er ofte stille og rolige. Dermed passer de ikke til forestillingene vi har om barn som trenger utredning og diagnose. Likevel sliter de. Les mer om jenter med ASD her:
– Jenter med ASD
– Møt noen jenter med barneautisme
– Møt noen jenter med Asperger syndrom
– Møt noen voksne kvinner med ASD
Hvordan håndtere «stimming»?
Noen elever med ASD har sansestimulerende atferd som ikke er sosialt akseptert. Å lage høye lyder, for eksempel, er forstyrrende og plagsom for andre, men det kan faktisk være barnets måte å takle overfølsom hørsel på. Ved å lage egne lyder, prøver barnet å blokkere støy og ubehagelige lyder. Les mer om overfølsomhet og «stimming» her:
– «Selvstimulering«, skrevet av psykolog Jarle Eknes.
– «Særligt sensitive børns skolestart.» Se side 11 i linken.
Hva kan brukes til sosial trening?
Følgende verktøy ble nevnt på konferansen:
1) KAT-kassa ble utviklet spesielt for personer med ASD. Den inneholder diverse typer visuelle verktøy som kan hjelpe personen å bedre forstå egne og andres tanker, følelser og atferd. Eksempler er smilefjes og andre ansiktsuttrykk , atferdspalett med rødt, gult og grønt atferd (som et trafikklys), og et intensitetstermometer. KAT-kassa kan bestilles her.
2) Steg for steg. Leksjonene er delt inn i tre temaer: empati, impulskontroll og mestring av sinne. Temaene er aktuelle for elever med ASD, men Steg for Steg er egentlig ikke et spesialpedagogisk opplegg. Steg for steg kan bestilles her.
3) Spiss ukeplankalender. Kalenderen er både en fargekodet ukeplan og en bildebok om sosiale regler. Hver uke får eleven presentert en uskreven sosial regel som skolen kan hjelpe ham/henne å forstå og følge. I alt inneholder kalenderen 53 slike regler. Kalenderen er nærmere beskrevet på side 17 i Spiss-katalogen. Bestillingsinformasjon finner du på side 2 i katalogen.
4) Sosiale historier. Sosiale historier er korte, skreddersydde tekster som forklarer situasjoner og gir tips om hvordan eleven kan takle dem på en hensiktsmessig måte. Du kan lese hvordan andre skoler bruker metoden på nettsiden til Den røde skolen i Skien. Eksempler på sosiale historier og annen nyttig informasjon finner du i artikkelen «Inspirerende eksempler for lærere: sosiale ferdigheter.»
Hvordan bør medelever informeres?
Åpenhet om diagnosen er bra, og deltakerne våre var selvfølgelig opptatte av å lage gode rammer rundt dette. De fikk mange gode tips av Torill (se side 34-37 i plansjene). Du kan også lese mer i Rom for læring.
I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke en simulator for å illustrere hvor krevende det er å ha en funksjonsnedsettelse. Denne svenske simulatoren viser hvordan skole kan oppleves når man har ADHD, dysleksi eller Asperger syndrom. AS (Asperger) knappen aktiverer superfokus samt problemer med auditiv perspesjon, tidsplanlegging og sosialt samspill. De som bruker simulatoren vil kjenne litt på kroppen hvor vanskelig det er å fange opp hva som blir sagt, skrive diktat, følge instruksjoner og forstå hva de leser. Obs: vær tålmodig, det tar litt tid for simulatoren å gjøre seg klar.
Hvordan lage konkrete IOP-mål?
I foredraget la Torill Fjæran-Granum vekt på bruk av kartlegging, testing og registreringer. Med noen fakta på bordet, blir IOP-mål både lettere å skrive og lettere å evaluere. I artikkelen ”Kartlegging i seks viktige områder” finner du både nyttig informasjon om kartlegging og linker til gratis skjemaer og tester. Andre artikler om IOP finner du på nettsiden vår her.