Tirsdag 19. november 2013 arrangerte AiN Akershus sin 6. dialogkonferanse for grunnskolen. Foredragsholderen var Torill Fjæran-Granum, som gjorde en strålende jobb. Her kan du lese foilene fra konferansen.
Vi spurte deltakerne «Hva er det viktigste/nyttigste du har lært i løpet av kurset?» Nedenfor finner du et representativt utvalg av svarene som vi fikk, med linker til mer informasjon om temaene og problemstillingene.
1. «Metoder for gjennomføring av oppgaver»
Én deltaker skrev at «metoder for gjennomføring av oppgaver» var konferansens viktigste tema. Flere andre deltakere svarte noe lignende. Dagens første tema var tydeligvis midt i blinken for mange.
Torill forklarte hvordan skolearbeid kan tilpasses ift både formuleringer, struktur/presentasjon, mengde og krav.
For mange elever, kan åpne spørsmål/oppgaver være altfor vanskelige, for eksempel «skriv en fortelling.» Ved å bruke ett av malene på side 15-16 i presentasjonen, vil disse elevene kunne gjennomføre oppgaven og oppleve bedre mestring.
Hvis eleven sliter med håndskrift kan oppgaven gjøres på PC eller ved å bruke assistenten som sekretær.
Tips: Les om blyantgrep, finmotorikk og sittestilling i artikkelen «Ring og få hjelp» (rull ned til innlegget om ergoterapeuter).
2. «Nødvendig å forklare alt tydelig på forskjellige settinger»
Tema nummer to på konferansen var sosiale forventninger, og Torill fortalte hvor viktig det er med tilstrekkelig informasjon. Elever med autisme vet ikke intuitivt hva som er forventet i en situasjon. Samtidig sliter de med å plukke ut hva som er vesentlig i en situasjon. Når situasjoner som er nesten like tolkes som helt forskjellige, blir det vanskelig å dra nytte av egne erfaringer.
Informasjon om sosiale regler og forventninger kan presenteres på mange ulike måter, lærte vi. Man kan:
– skrive sosiale historier
– lage tegneseriesamtaler (se side 47 i Statpedhåndboka)
– fylle ut et pluss/minus-skjema (se side 44 i Statpedhåndboka)
– bruke KAT-kassa
– bruke et arbeidsefte, f.eks. «Vi jobber med følelser» (ca. 6 år og oppover) eller «Å utforske følelser» (ca. 9 år og oppover).
– lage flytskjemaer. På side 29 i presentasjonen kan du se et flytskjema som ble laget til en elev som ønsket å være i klasserommet. Ved daglig bruk av flytskjemaet lærte hun viktigheten av å ikke forstyrre klassen.
3. «Nyttige tips om selvforståelse og hvordan informere barnet og klassen om diagnosen»
Når vi skal lære barnet om diagnosen, er det ikke et mål å skape en miniatyr fagperson. Målet er å gi barnet innsikt i egne styrker og vansker. Derfor er det ofte fint å starte med å hjelpe barnet lage en liste over hans/hennes sterke og svake sider (med vekt på de sterke sidene!). Så kan noen av punktene på lista knyttes til diagnosen. Be gjerne utrederen, PPT eller en spesialpedagog om hjelp til dette.
Du kan også kjøpe et ferdig opplegg, for eksempel «Jeg er noe helt spesielt» av Peter Vermeulen eller ett av heftene utgitt av Spiss forlag («Jeg er unik», «Hvem er jeg?,» «Autisme/Asperger syndrom – Hva betyr det for meg?» og «Jeg er enestående»). Spiss selger også «Den sjette sansen,» som forklarer diagnosen for medelever.
4. «Sosiale utfordringer – aktivitet vs. vennskap»
Det er ikke nødvendigvis motiverende for et barn med autisme/Asperger å spise eller «henge» sammen. Det er ikke nok at de er på samme alder eller kjenner hverandre fra før. De må ha noe engasjerende å gjøre sammen. Derfor bør sosialt samvær ta utgangspunkt i aktiviteter og interesser. Dette gjelder både i friminuttene og i fritida.
Interesser kan være en fin inngangsport til gode sosiale opplevelser. Dette kan du lese mer om i «Interesser: en kongevei til måloppnåelse.»
Tips: Er du interessert i tilpassede fritidstilbud? Da bør du lese artikkelen vår om faste fritidstilbud i Akershus og ta en titt på aktivitetsoversiktene i kalenderen vår.
5. «At det er viktig å være klar og tydelig i både tale- og kroppsspråket. Ikke stresse.»
Mange deltakere syntes at det var nyttig å reflektere over egen kommunikasjon, for eksempel hvordan de brukte ordet «nå.» Mange elever med autisme/Asperger har en bokstavelig forståelse av hva «nå» betyr. De tolker det som et krav om å adlyde øyeblikkelig. Torill fortalte om en slik elev, som ikke skjønte at han hadde litt slingringsmonn selv om personalet hadde sagt «nå.» Uten å vite det, utløste personalet utagerende atferd ved å bruke ordet «nå.» Eleven fikk det bedre da personalet begynte å si «når du er klar» istedenfor «nå.»
For flere tips om språk og kommunikasjon, se side 8-10 i Statpedhåndboka om Asperger.
6. «Respektere elevens dagsform og være sensitiv.»
Vi voksne tror ofte at eleven kan hvis han vil. Sannheten er at han kan hvis han kan, dvs hvis dagsformen tillater det. På en god dag, klarer han å vise både det han kan på egen hånd og det han begynner å mestre med litt hjelp. På en dårlig dag, derimot, viser han tilbakegang. Da må vi tilpasse kravene til dagsformen.
Hvis barnet ikke får det til selv om dagsformen er god, bør vi observere og reflektere over egen praksis. Torill fortalte om en elev som bare klarte å kle på seg sammen med den ene assistenten. De andre ansatte prøvde å følge assistentens «oppskrift» men fikk det ikke til. Ved å filme påkledningssituasjonen oppdaget de at det var kroppsspråket som var avgjørende – assistenten bøyde seg fram hver gang hun ga en beskjed. Nå gjør alle det, og påkledningssituasjonen går mye lettere.
Tips: Prosjekt Væremåte kan hjelpe skolen og foresatte bli mer bevisste på elevens varierende dagsform. Ved å fylle ut og sende inn skjemaet (velg mellom jente– og gutteversjonen), får man en gratis rapport som sier noe om hvorvidt eleven har svingninger i søvn, matlyst, trivsel og humør, aktivitetsnivå, årstidene, reaksjonstid og personlig tempo. Les mer om prosjektet her.
7. «Hvor viktig det er med struktur og forståelse.»
Torill viste oss mange bilder og eksempler fra TEACCH-metoden (se side 32-52 i presentasjonen). Hun anbefalte også å google TEACCH av og til for å finne enda mer inspirasjon.
Det beste ved TEACCH er at den tar utgangspunkt i den kognitive stilen til elever med autisme/Asperger. Ved å gi aktiviteter både mening og struktur, bidrar TEACCH til bedre trivsel og mest mulig selvstendighet. Metoden har 5 måter å strukturere på – visuell informasjon, fysisk struktur, dagsplaner, individuelle arbeidsplaner og rutiner. Les mer om TEACCH her.
8. «Forståelse om forskjeller innen diagnosene.»
Torill fortalte oss om et mangfold av barn – både gutter og jenter, lavtfungerende og høytfungerende, utagerende og engstelige. Hver elev er unik og utvikler seg på sitt eget tempo. I tillegg har hver enkelt lærer sine egne styrker og faglige preferanser. Derfor finnes det ingen ”pakkeløsning” som fungerer for alle elever med autisme/Asperger. Spesialpedagogisk hjelp er skreddersøm som man aldri blir helt ferdig med, og vi håper at konferansen har gjort denne prosessen litt lettere for skolene som deltok.
Tips: Hva trenger man å vite om eleven for å kunne sette i gang hensiktsmessig tiltak? Det kan du lese om i «Hva er hva og hva gjør vi da?»
9. «Input om relevante bøker, nettsider mm for videre arbeid og utvikling.»
Fylkeslaget får ingen økonomisk gevinst av å informere om bøker, men vi ser at bøker kan gjøre skolens jobb lettere – særlig bøkene som inneholder elevoppgaver eller spesialpedagogiske tekster. Mange av deltakerne var spesielt interessert i barnebøkene i utstillingen, for eksempel «Hva kan jeg fortelle deg om Asperger syndrom?» av Jude Welton (ta en titt i den engelske versjonen her).
Fylkeslagets boksamling består også av diverse andre typer bøker:
– innføringsbøker, for eksempel «Å undervise en elev med Asperger syndrom» (som kan nedlastes gratis eller bestilles via epost til oushfpbautismeenh@ous-hf.no).
– bøker til fordypning om viktige temaer, for eksempel «Asperger syndrom og mobbing» (ta en titt i den engelske versjonen her)
– hefter som kan brukes direkte med elever, for eksempel IVAS-permen fra Statped eller kalenderen med «uskrevne» sosiale regler fra Spiss.
10. «Godt å snakke med andre, dele erfaringer og ikke føle seg alene om å kjenne på fortvilelsen man kan føle når man står fast i arbeidet med disse fantastiske barna!»
Diskusjon og erfaringsutveksling i smågrupper var en viktig del av konferansen. Deltakerne fikk et par oppgaver som kunne brukes til å komme i gang med diskusjonen. Oppgaven om selvstendighet inneholder en nyttig sjekkliste fra Statped, med oversikt over klasseromsferdigheter som er viktige allerede fra 1.-2. klasse.