En av fire kommuner mener at de i liten eller nokså liten grad er i
stand til å innfri innbyggernes lovfestede rettigheter, i følge en
ny TV2 reportasje. Samtidig er disse lovpålagte tjenestene
ofte avgjørende for utviklingen og livskvaliteten til personer med
autisme/Asperger. Situasjonen skaper grobunn for konflikter —
som mange foresatte, lærere og IP-team har erfart.
Heldigvis kan konflikter forebygges eller dempes, men hva kan du eller
jeg gjøre? I denne artikkelen får du en rask oversikt over samhandlingsmåter
og møtekulturer som bidrar til et godt — eller et dårlig — samarbeid.
Ting som ofte preger et godt samarbeid |
Ting som ofte preger et dårlig samarbeid |
Problemer blir tatt opp på riktig nivå, med den det gjelder. |
Praktiske problemer blir tatt opp med ledelsen. Klager om overordnede beslutninger blir tatt opp med ansatte. |
Enighet om mål. | Manglende individuell plan. |
Fokus på individuelt tilrettelagte og helhetlige tjenester. |
Fokus på brukeren er fraværende. «Slik gjør vi det i vår tjeneste.» |
Fokus på det gode, forsvarlige, og likeverdige. | Fokus på det ideelle og urealistiske, eller på det kollektive og kostnadseffektive. |
Enighet at bidrag fra alle er nødvendig for at målet skal nås, uansett rolle, profesjon, utdanning og erfaring. |
Deltakerne er opptatte av å avgrense sin egen rolle og tenker på hverandre som motpoler. |
Synliggjøring av deltakernes kunnskaper og kompetanse. |
Holdninger som «hun kan ingenting» |
Refleksjon over egen adferd og væremåte og egne reaksjoner. |
Fokus på egenskapsforklaringer om motparten, f.eks. «hun er jo helt håpløs» |
Deltakere snakker om konkrete erfaringer. | Deltakerne snakker med følelsesladet språk og metaforer. |
Deltakerne tør å tenke høyt. De reflekterer og undrer seg sammen. De virker engasjerte og kreative. |
Deltakerne er tilbaketrukket og fåmælte. De virker uengasjerte og kunnskapsløse. |
Deltakerne støtter hverandre og fanger opp kloke utsagn. Kritikk blir uttrykt på en forsiktig måte, f.eks. «vent litt nå, jeg er usikker på om dette trekker i retning av målene vi har satt.» |
Straffende, krenkende eller avvisende reaksjoner. Angrep og motangrep. |
Saksliste eller fast agenda, f.eks. hva ble gjort siden sist, hvordan fungerte det, og hva bør gjøres videre? |
Manglende saksliste og møtestruktur. |
Møter starter med spørsmål som «hva skal til for at dette skal være et godt møte for deg?» og avslutter med spørsmål som «Fikk vi drøftet det du mente var sentralt?» |
Den enkeltes behov for dagsorden ikke blir hørt. |
Alle kommer til orde, f.eks. ved «å gå runder rundt bordet» eller regulere taletid. |
Partene blir sittende med tankene og ideene for seg selv. |
Oppgaver er konkretiserte og tidsfristen definert. | «Det er bare prat i møtene, og det skjer ingenting.» |
Jevnlige møter. | Møter som blir utsatte gang på gang. |
Koordinatoren fungerer som en hjelp for familien. |
Foresatte må selv koordinere og overvåke tjenestetilbudet. |
Gjensidig initiativ til å ta kontakt. | «Det er alltid vi som må ringe, de ringer aldri» |
Foresatte får informasjonen de trenger. | Manglende informasjon gir mistillit. |
Tabellen er basert på artikkelen ”Mekling og konflikthåndtering i autismefeltet” av Tage Lien og Ellen Kathrine Munkhaugen (© Autismeenheten 2006).
Tips til videre lesing:
– Informasjonsheftet «Samhandling og konflikthåndtering i hjelpeapparatet«, utgitt av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst i 2010.
– Artikkelen «Fra konflikt til samhandling innenfor autismespekterfeltet,» skrevet av Elisabeth Lund i 2010.