Skolevegring oppstår ofte etter sommerferie, og situasjonen er vond og frustrerende for både eleven og foreldrene.
Det er viktig å ta det alvorlig på et tidlig tidspunkt, før skolevegringen blir fastlåst og fraværet langvarig.
Men hva står bak skolevegring? Hva skal elevens støttespillere gjøre (og ikke gjøre)? I denne artikkelen får du en lettlest innføring i skolevegring og nyttige linker om kartlegging og tiltak.
Innføring
Hvis du er ute etter en kort innføring i skolevegring kan du ta en titt på disse:
- Brosjyre fra Utdanningsdirektoratet i Oslo
- Brosjyre fra organisasjonen Voksne for barn
- Oppsummering av Helse Stavangers «Veileder i skolevegringsproblematikk«
Hvis du er ute etter en grundig innføring i kartlegging, diagnostikk, behandling, og samarbeid anbefales disse:
- «Veileder i skolevegringsproblematikk» fra Helse Stavanger. Asperger nevnes på flere sider.
- «Skolevegring: en praktisk og faglig veileder» fra Utdanningsdirektoratet i Oslo
- Gjennomgang av relevant internasjonal forskningslitteratur (se «Skolevegring hos barn og ungdom», som starter på side 27)
Kartlegging
Kartlegging starter vanligvis med noen samtaler. Samtaletips og verktøy til strukturerte intervjuer finner du her (førstnevnte inneholder også tips om observasjon av barnet):
- «Veileder i skolevegringsproblematikk» fra Helse Stavanger. Se Kapittel 3.
- «Skolevegring: en praktisk og faglig veileder.» Se Kapittel 2 og Appendiks 2.
En viktig del av kartleggingen blir å finne ut hvorvidt skolevegringen er hovedproblemet eller et tegn på andre typer vansker. Udiagnostiserte nevrologiske tilstander (f.eks. Asperger) kan stå bak skolevegringen. Det samme kan psykiske problemer og lærevansker som har enten vært skjulte eller er større enn antatt. Les mer om differensial diagnostikk i kapittel 4 her.
Et annet viktig formål med kartlegging er å finne hensikten bak barnets atferd. Internasjonale eksperter deler skolevegrings funksjoner i fire hovedklasser, alt etter hva barnet ønsker å unngå og/eller oppnå (se også de faglige navn på de fire funksjonene her på side 12):
- Ønsker barnet å unngå en bestemt ting eller person som skaper angst eller ubehag, f.eks. taxien, brannalarmen, eller læreren?
- Ønsker barnet å unngå sosiale situasjoner eller faglig vurdering, f.eks. å måtte si noe i timen eller tåle andres blikk i korridorene?
- Ønsker barnet å få oppmerksomhet fra foreldrene eller andre viktige personer?
- Ønsker barnet å få drive med ønskede aktiviteter, f.eks. å sove, spille spill, eller henge med andre skulkere?
For å rangere skolevegringens funksjoner kan man benytte seg av School refusal assessment scale (SRAS), et amerikansk spørreskjema. Linken inneholder både foreldreversjonen og elevversjonen og avslutter med informasjon om skåring. Bruk gjerne Google oversetter.
På den siste siden av SRAS-skjemaet samler man svarene i fire kolonner, som tilsvarer de fire funksjonene (svarene i kolonne 1 handler om angst/ubehag, kolonne 2 handler om sosiale situasjoner, kolonne 3 om oppmerksomhet og kolonne 4 om ønskede aktiviteter).
Utfylling og skåring av SRAS forklares i litt mer detalj her i «Moving from assessment to treatment of school refusal behavior in youth.»
Les også «Analyser av årsaker til skolenekting — eksempler på bruk av School refusal assessment scale, revised» av Jan-Ivar Sållman. Se side 22 i linken.
Noen ord om behandling generelt
Skolevegring er ofte fastlåst og årsaken er sammensatt. Derfor finnes det ingen lett løsning, og verken skolen, familien eller eleven kan løse problemet ved egen hånd. Samarbeid er helt nødvendig. «Skolevegring: en praktisk og faglig veileder» gir eksempler på samarbeidsplaner og forskjellige tiltak (se kapittel 2 og appendiks 3).
Generelt sett har behandlingen tre mål, i følge Spesialpedagogikk 09/07. Vi jobber mot at:
- barnet gjenfinner håp og tillit og dermed blir klar til å ta imot hjelp
- barnet opplever mestring og mening i en bedre tilrettelagt og tilpasset skolehverdag.
- barnet får et tryggere forhold til læreren, som blir hans ankerfeste i skolehverdagen.
For en oversikt over forskjellige behandlingsformer og behandlingsarenaer, gå til kapittel 5 i veilederen fra Helse Stavanger.
Tiltak
Medisinering blir ikke anbefalt som eneste behandling for skolevegring, i følge internasjonal forskning oppsummert i «Skolevegring hos barn og ungdom». Andre tiltak bør brukes med forsiktighet, f.eks. å ta styring på barnets sosialliv, tillate fravær, eller gi hjemmeundervisning (les mer i Spesialpedagogikk 09/07).
Heldigvis finnes det mange alternativer:
Henvisning til psykisk helsevern. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er en mulighet, enten det handler direkte om skolevegring eller om psykiske vansker som påvirker skolevegringen. Linken går til en prioriteringsveileder med veiledende (ikke bindende) frister for oppstart av helsehjelp. Rull ned for å se hvilke forhold ved skolevegringen som kan gi høyere prioritering og kortere frist (informasjon om slike forhold bør fremlegges i henvisningspapirene).
Avtalestyring. En avtaleplan ligner på en dagsplan, men eleven får innflytelse både når avtalen lages og når den gjennomføres. Noen oppgaver er forpliktende, mens andre kan velges bort. Viktige oppgaver utløser flest poeng, som spares opp til en bonuspremie. Eleven får også dagspremier (ev. timepremier). Fylkeslaget har hørt at noen elever med skolevegring også får en oppmøtepremie, f.eks. å få starte dagen med å leke med Lego. Barn ser ikke alltid vitsen med å lære noe, men det er lett å se vitsen med å få premier. Klikk her for et annet eksempel på bruk av avtalestyring hos skoleelever.
Intensivt familieterapeutisk arbeid. Foreldre er viktige samarbeidspartnere, som kan hjelpe barnet sette ord på erfaringene og forklare vanskene. Terapeuten kan gjerne snakke med eleven og foreldrene hver morgen i en periode. Terapeuten kan også ta initiativ til nettverksarbeid, skolemøter, veiledning av lærere, og oppstart i tilrettelagte fritidstilbud.
«Grønt arbeid». Gården på Øvre Håland i Sandnes tar imot elever som sliter på skolen, for eksempel elever med skolevegring. Obs: skolen og foresatte bør diskutere konsekvensene på gruppetilhørighet før det fattes enkelt vedtak om grønt arbeid. Lillegården kompetansesenter forsket på fordelene og ulempene med slike tiltak — les mer i rapporten «Den ene dagen.»
Atferdsanalytiske metoder. I artikkelen «Hvordan kan vi hjelpe barn og unge som har skolevegring» gir Jan-Ivar Sållman en kort innføring i atferdsanalyttiske metoder. Artikkelen avluttes med en kortfattet casepresentasjon om en 11 åring med angst og skolevegring. Han hadde vært borte fra skolen i neste 2 år men begynte å gå på skole igjen etter bare 2 uker med behandling — uten protester. Les mer om samme gutten her. Behandling av en gutt på 15 år er beskrevet i en artikkel i eMagasin for atferdsanalyse (se side 13).
Samarbeid og økonomisk støtte. Jens hadde perioder med stort fravær siden 4. klasse. Kommunen bevilget penger til en egen skolestue og ansatte to kvalifiserte lærere. Barnevernstjenesten bidro med penger til konkrete prosjekter som fikk Jens tilbake til skolen: et akvarie, et kamera, en lamineringsmaskin, reisepenger osv.
Bedre tilpasning. Senkede krav og en ekstra dag på arbeidspraksis var løsningen for en tenåring med Asperger syndrom, men beskrivelsen er ikke lenger tilgjengelig på nettet.
Skolebytte. Noen ganger kommer man ikke unna å bytte skole eller flytte til en annen kommune. Johan (14 år) er blitt en helt ny gutt fordi den nye kommunen kjøpte plass til ham på Senter for tilpasset opplæring i Stavanger.
Relaterte linker
Ny bok om skolevegring. Boka fra 2010 heter «Skolenekting: Årsaker, kartlegging og behandling» og er skrevet av Børge Holden og Jan-Ivar Sållman.
Angst og skolevegring. «Er det en sammenheng mellom angst og skolevegring hos barn i grunnskolen?» er problemstillingen i denne masteroppgaven fra 2008.
Norsk ekspert. Jørgen Sundby er beskrevet som en av landets fremste eksperter på skolevegring. Reportasjen handler om hans foredrag i Helgeland i 2007.
«Skolen og de gode hjelperne» er navnet på en masteroppgave i utdanningsledelse skrevet av tre rektorer. Den ser på skolevegring fra forskjellige perspektiver (rådgiver, PPT, BUP, helsesøster og barnevern).
Hjelpeapparatets passivitet. «Når barn uteblir fra skolen» er et debattinnlegg skrevet av en fagperson fra Bufetat. Hun ser altfor ofte at diverse instanser står på sidelinja og barn med langvarig fravær ikke får den hjelpen — eller den opplæringen — de har krav på. Innlegget er kun tilgjengelig for abonnenter.
«Når barnet ikke vil på skolen» av Anniken Trumpi Selvik ved Bærum PPT. Undertittelen er «Arbeid med skolefravær i førstelinjetjenesten.» (ikke lenger tilgjengelig på nettet).
«Om håndtering av skolenekting» av Holden, Sållmann og Larsen. Artikkelen tar utgangspunkt i en sak hvor en 12-årig gutt hadde vært feildiagnostisert med Asperger syndrom.
«Slik kan du førebyggje skulevegring» av Klinikk psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland universitetssjukehus. Se faktaboksen til høyre i artikkelen.