Her kan du lese vår bokanmeldelse, samt en oppsummering av hva boka har å si om AD/HD hos personer med autisme eller Asperger syndrom. Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte profesjonell rådgivning av BUP eller andre fagpersoner.
«AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi – en grunnbok» er redigert av Gerd Strand. I 20 år var Strand leder av Nasjonal kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at boka holder høy faglig standard. Dessverre er store deler av boka litt for tunglest, abstrakt og hverdagsfjern for ufaglærte – særlig kapitlene om ADHD.
Kapittel 4 om Tourettes syndrom er forholdsvis lettlest og inneholder en nyttig tabell med eksempler på diverse typer tics (se side 8 her). Tips: Les mer om tics her på nettsiden vår.
Kapittel 6 («Pedagogiske tiltak og tilrettelegging») er den mest praktisk og hverdagsnær delen av boka. Der kan vi finne viktig informasjon for skolene. De fraråder skolene fra å bruke ufaglærte til å undervise da dette er «sjelden vellykket.» Derimot kan fokus på mestring og bruk av elevens interesser være et sterkt «trumfkort.» Kapitlet er lagt ut her i sin helhet.
Boka inneholder også et kapittel hver om medikamentall behandling, narkolepsi og terapeutiske tiltak. Sistnevnte gir en kort innføring i diverse nyttige metoder, for eksempel kognitiv atferdsterapi og problemløsning/CPS.
Kapitlene om ADHD er, som sagt, ikke særlig leservennlige. Likevel finner vi noe informasjon som kan være relevant for foreldre/lærere til barn med tegn på både AD/HD og autisme/Asperger. Nedenfor finner du en oppsummering av denne informasjonen.
Kan barnet ha AD/HD selv om han klarer å konsentrere seg i visse situasjoner?
Ja, i følge boka. «Det som er viktig i denne sammenheng, er at det særlig synes å være vansker med å opprettholde konsentrasjonsevnen over lengre tid (vigilans) som er et problem for dem som har en AD/HD, men at dette problemet reduseres i betydelig grad dersom de er opptatt med noe som engasjerer dem.» (side 18)
Er symptomene de samme uansett personens alder og kjønn?
Nei, i følge boka. Her er et lengre sitat fra side 19:
«Hyperaktivitet kan arte seg forskjellig på ulike alderstrinn og også variere med kjønn og alder. Et yngre barn kan være det vi kaller grovmotorisk urolig, og løpe rundt, klatre på det som måtte finnes å klatre på, og plukke på klær og gjenstander, til dels til de ødelegges.»
«En ungdom eller ung voksen kan sitte fysisk noenlunde rolig, men vipper med foten, spiller med fingrene eller skifter ofte stilling på stolen. Voksne kan ha en indre uro som overhodet ikke merkes i noe av det de har av ytre atferd, men som kan være svært plagsom for dem selv. Jenter kan ha denne indre uroen, til dels koblet med en tankeflukt som gjør at de har store vansker med å konsentrere seg over tid.»
«Felles for alle med disse problemene er at når de når et nivå som gjør det vanskelig å utvikle seg faglig og sosialt i forhold til det som er rimelig å forvente, bør de utredes, behandles og følges opp.»
Er det vanlig å ha tilleggsvansker?
I følge boka er AD/HD «en lidelse som sjelden foreligger alene» (side 17). Men det er ikke alltid lett å finne ut hva som er hva. For eksempel:
«Er lærevanskene det primære og oppmerksomhetsvanskene en følge av at man ikke henger med? Eller er det omvendt – man får lærevansker fordi oppmerksomhetsfunksjonene fungerer dårlig? Det er heller ikke uvanlig at man har begge tilstander samtidig, uten at den ene trenger være årsak til den andre.» (side 71)
Kan barn med autisme/Asperger ha ADHD som tilleggsvanske?
Absolutt. I følge boka er det «en velkjent erfaring hos mange fagfolk at mange barn med PDD [dvs. autismespekterdiagnoser] også har store vansker med uro og sviktende konsentrasjon. For noen barn, spesielt for dem med Aspergers syndrom, bør man derfor fokusere på denne dobbelte problematikken slik at de kan få adekvat hjelp.» (side 41)
Hvorfor er det vanskelig å skille mellom autisme/Asperger og AD/HD?
Som nevnt, har mange barn med autisme/Asperger problemer med uro og oppmerksomhetssvikt. Og barn med AD/HD har ofte sosiale vansker.
En annen ting som diagnosene har til felles er at begge påvirker hjernens styringsfunksjoner. Man kan ikke styre egen atferd uten impulskontroll, fleksibilitet og emosjonell kontroll. I tillegg er det vanskelig å få gjort noe her i livet hvis man sliter med å huske, ta initiativ, planlegge, holde oversikt og overvåke seg selv. Boka viser til forskning om disse såkalte «eksekutive funksjoner» hos barn med diagnose:
«I overrensstemmelse med tidligere funn fant de [Sinzig m.fl.] at barn med AD/HD hadde størst vansker med impulskontroll og arbeidsminne, mens de med autismeforstyrrelser slet mest med planlegging og fleksibilitet.» (side 73)
På grunn av store individuelle forskjeller kan ikke forskningsresultatene brukes til å sette riktig diagnose. Det er likevel lurt å kartlegge barnets eksekutive funksjoner og dermed få et mer nyansert bilde av hans/hennes styrker og svakheter, i følge Sinzig.
Hvordan kan riktig diagnose settes?
Riktig diagnose kan settes på følgende måte, i følge boka:
«Når en skal skille AD/HD-I og AS [dvs. AD/HD uoppmerksom type og Asperger syndrom], må en vurdere om det foreligger en grunnleggende svikt i evnen til sosial samhandling som beskrevet foran, og fiksering på særinteresser.»
«Oppmerksomhetsproblemene hos noen av de med AS kan se ut til først og fremst å dreie seg om hyperfokusering. Man er så oppslukt av sitt eget at henvendelser fra andre ikke registreres. Sentralstimulerende medisin har ikke effekt på slike vansker. Andre med AS ser derimot ut til å likne mer på AD/HD når det gjelder oppmerksomhetsvansker, og kan ha effekt av medisin.» (side 73)
I boka kan vi lese om utredningen til unge Jonas. Han hadde store oppmerksomhetsvansker og ble først diagnostisert med AD/HD. Han hadde også sosiale vansker, men de satset på at medisinering med Ritalin ville gjøre ham i bedre stand til å utvikle seg sosialt. Sosial trening ble satt i gang, men resultatene var skuffende. En ny utredning ett år seinere konkluderte med at han hadde både Asperger syndrom og AD/HD. Den opprinnelige AD/HD-diagnosen var ikke feil. Den var derimot «inngangsbilletten til behandlingen med Ritalin, som han hadde nytte av.» (side 74)
Er medisinering verdt et forsøk?
Boka understreker at det kommer an på hvor alvorlige symptomene er. Boka sier også litt om medisinering når autisme/Asperger kompliserer symptombildet:
«Medikamentall behandling er indisert ved alvorlige former for AD/HD hos både barn, ungdom og voksne når støtte- og atferdstiltak ikke alene demper symptomene i tilstrekkelig grad, og når konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet eller impulsivitet reduserer læreevnen eller evnen til sosialt samspill i alvorlig grad. Ved visse andre tilstander ledsaget av uttalt hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer, for eksempel mental retardasjon og autisme, kan AD/HD-diagnosen være vanskelig å stadfeste. I slike tilfeller kan det likevel være berettiget å forsøke medikamentbehandling.» (side 210)
Hva kan sentralstimulerende medisiner hjelpe med? Hvilke bivirkninger kan man få?
Her er et par eksempler fra boka:
– Medisinering kan forbedre impulskontroll, evne til planlegging, innlæringsevne mm.
– Medisinering kan redusere motorisk aktivitet, aggressivitet, forstyrrende atferd mm.
– Nedsatt appetitt er en vanlig bivirkning, mens tics eller forverring av tics er mindre vanlig. Forverring av autistiske stereotypier kan også skje.
Les mer i tabellen på side 214 i boka.