Funksjonshemmede i Sverige har et interessant ord: ”kommunearrest.” Mange er nemlig buret inne hjemme hos seg eller i omsorgsboliger fordi kommunen ikke klarer å gi dem riktige tjenester til riktig tid. Det er uverdig å ikke kunne komme seg ut i arbeid eller ha en aktiv fritid. I denne artikkelen forteller vi om en alternativ måte å få dekket tjenestebehovet. Den heter Brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Hva er BPA?
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et alternativ til vanlige kommunale tjenester for personer med sammensatte og omfattende bistandsbehov. Brukeren (eller brukerens foreldre eller verge) er arbeidslederen og kan, innenfor enkeltvedtakets rammer, bestemme:
– hvem som skal hjelpe
– hva som skal gjøres
– når det skal skje
– hvor og hvordan det skal skje.
Eksempler på oppgaver kan være personlig stell, matlaging, praktisk hjelp i hus og hage, transport eller bistand på fritidsaktiviteter. Med BPA kan flere voksne med autisme/Asperger få bo i egen leilighet istedenfor i foreldrehjemmet eller en kommunal omsorgsbolig.
Familien Brun er et levende eksempel på hvordan BPA kan bidra til et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Én av jentene i familien har autisme og den andre er bevegelseshemmet. Begge har BPA og det gir både dem og resten av familien en god hverdag fylt med mestring og mening.
Les mer om BPA her.
Var det ikke en lovendring i 2014?
Jo. Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerloven. Endringene innebærer en rett til å få tjenester organisert som BPA. Dessverre gjelder rettigheten kun for personer som både:
– er under 67 år
– har et langvarig behov for tjenester (minst 2 år)
– har et stort behov for tjenester (minst 25-32 timer pr. uke)
– trenger praktisk bistand, praktisk opplæring og/eller støttekontakt. Avlastning for foreldre er også tatt med hvis barnet er under 18 år, bor hjemme og har nedsatt funksjonsevne.
Obs! Brukere som ikke fyller kriteriene kan likevel få BPA hvis kommunen synes det er hensiktsmessig. Kommuner skal nemlig vurdere å tilby BPA i tråd med en annen lov (helse- og omsorgsloven § 3- 8).
Kilde: MS-foreningen.
Hvordan søke om BPA?
Når du søker om personlig assistanse, sender du en søknad til kommunen eller bydelen din. Kommunene er organiserte på ulike måter men spør etter etaten som har ansvar for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Mange kommuner har et eget søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester og/eller BPA. Skriv mer i et vedlegg om ønskelig. Her finner du tips til hva en god søknad bør dekke.
Hvem kan svare på spørsmålene mine og hjelpe meg med søknaden?
Mange er redde for at arbeidslederrollen vil være for krevende eller at det vil være for vanskelig å finne assistenter. Andre trenger mer informasjon om ordningen før de bestemmer seg. Heldigvis kan de fleste private BPA-aktørene veilede deg og svare på spørsmålene dine. De kan også bistå i søknadsprosessen.
Per 2012 var det rundt 20 private BPA-aktører i Norge. Nedenfor finner du noen eksempler. Lista er kun til informasjon og er ikke en anbefaling. Lista er heller ikke uttømmende (du kan finne flere på BPA-portalen).
– JAG Assistanse AS (som spesialiserer seg på intellektuelle funksjonsnedsettelser)
– Uloba SA (et samvirkeforetak siden 1991)
– Aleris AS
– Optimal Assistanse AS
– Vitale AS
– Dedicare AS
– Hjemme Best AS
Tips: Noen kommuner godkjenner eksterne BPA-aktører, andre ikke. Når du vurderer en BPA-aktør, spør gjerne om den allerede er godkjent som leverandør i kommunen din.
Hvor kan jeg finne kurs og nyheter om BPA?
BPA-portalen fokuserer på oppdatert informasjon, aktuelle fakta og nyheter om bruker-/borgerstyrt personlig assistanse. Portalen har også en kurskalender og et eget diskusjonsforum med moderator. Alle er velkommen til å stille spørsmål, lufte meninger og utveksle erfaringer.
Kan-jeg-få-BPA er også en nyttig nettside.