Politisk engasjement

 

engasjement.jpgAkershus fylke har hele 22 kommuner, og styret har selvfølgelig ikke kapasitet til å være vaktbikkjer, frontkjemper, høringspart og talerør for personer med ASD i hver kommune.   En måte å støtte fylkeslaget på er derfor å være en engasjert og godt informert samfunnsborger i egen kommune.

Mandag 12. september 2011 er det som kjent kommune- og fylkestingsvalg. Da er det viktig å bruke stemmeretten.  Du kan også støtte fylkeslaget ved å få politikere i tale og få satt viktige saker på dagsorden.  De fleste kommunepolitikere trenger hjelp til å forstå hvordan innbyggere med ASD har det.  Budsjettkutt, lange ventelister, og forringelse av tjenestekvalitet rammer disse hardt.

I tillegg til personlige erfaringer er faktakunnskap nyttig når man prater med politikere eller skriver leserinnlegg og høringsuttalelser. I denne artikkelen får du hjelp til å finne fram til statistikk og andre informasjon om kommunene i Akershus. 

Tips:  Det er naturlig å sammenligne din egen kommune med nabokommuner, men de har ikke alltid samme premisser ift folkemengde og økonomiske rammebetingelser.  Derfor er det lurt å sammenligne egen kommune med andre i samme KOSTRA-gruppe.  Les mer om kommunegrupper her.


Kommunens nettside 

På kommunens nettside finner du årsberetninger, budsjetter, handlingsplaner og annen nyttig informasjon.  Akershus fylkeskommune lagde en oversikt over kommunene i fylket, med en link til deres nettsider.  Gå til kommuneoversikten.


Kommunebørsen (Dagbladet)

Kommunebrsen.jpgDagbladet har rangert kommunene og gitt terningkast i fem ulike kåringer.  Journalistene har brukt forskjellige parametre fra KOSTRA og mener at sannsynligheten er stor at de som scorer best er bedre enn dem som gjør det dårligst, selv om en rangering vil alltid være en forenkling av virkeligheten.

Best å bli gammel – Vurderingen er, i samråd med KOSTRA, basert på fire tema: antall legetimer per beboer i uka, antall fysioterapitimer, andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad og WC, samt andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning.  Aurskog-Høland er best i Akershus (84. plass på landsbasis), mens Rælingen er verst (372. plass av 423). 

Beste skolekommune – Vurderingen er basert på både nasjonale prøver (norsk, engelsk, matte, snitt) og
ressurser, resultater og mobbing (6 faktorer).  Bærum er best i Akershus (115. plass på landsbasis) mens Rælingen er verst (400. plass av 404!). 

Billigst å bo – Dagbladet har sett på avgifter/gebyr på vannforsyning, avløps- og avfallstjenesten, septikktømming og feiing/tilsyn.  Lørenskog er best i Akershus (19. plass på landsbasis), mens Hurdal er verst (373. plass av 386). 

Best kommunehelsetilbud – Vurderingen er basert på seks ulike kategorier, som omfatter det generelle tilbudet av leger og rehabilitering, barnehelse, eldreomsorg, samt psykiatri.  Hurdal er best i Akershus (158. plass på landsbasis), mens Ås er verst (427. av 428!).  Kan vi akseptere at blant de 10 verste er hele fem kommuner i Akershus (Fet, Nesodden, Eidsvoll, Skedsmo og Ås)?

Best å jobbe – Dagbladet har sett på inntekt, utdannelse, andel utenfor arbeidslivet, pendling og andel sosialhjelpsmottakere.  Asker er best i best i Akershus (12. plass på landsbasis), mens Aurskog-Høland er verst (342. av 427). 

Klikk på følgende linker for å gå direkte til Kommunebørsens side om kommunen din.  Kommunen er i alfabetisk rekkefølge:

Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, 
Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Ski,  Sørum, Ullensaker, Vestby, Ås. 


Kommunebarometeret (Kommunal Rapport)

kommunebarometeret.jpgKommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall innen følgende områder:   grunnskole, barnehage, barnevern, brukerundersøkelser, økonomi, enhetskostnader, administrasjon, pleie og omsorg, sosialtjenesten, og kultur/nærmiljø (mer om kriteriene her).  Det ble gitt terningkast på hver av områdene, og kommunene ble rangert.  Se tabellen her.

 


Skoleporten (Utdanningsdirektoratet)

skoleporten.jpgSkoleporten gir statistikk i flere områder relatert til grunnskolen og vgs.  Tallene er publisert på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå.  Det er mulig å se utviklingen over tid

Skolefakta gir bakgrunnsinformasjon om antall grunnskoler, elever, kontaktlærere og lærere generelt. Du kan velge å skille mellom skoletype (offentlig, privat). Tall for elever og lærere kan også fordeles på kjønn.

Læringsmiljø. Skoleporten presenterer data om læringsmiljø hentet fra Elevundersøkelsen som gjennomføres om våren hvert år. Trivsel, mobbing og det fysiske miljøet er blant temaene. Du kan sammenligne basert på kjønn eller trinn.

Resultater. Skoleporten presenterer data om karakterer, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale prøver. Du kan sammenligne basert på kjønn.

Ressurser. Vurderingsområdet består av underområdene undervisningspersonell, økonomi og materiell for grunnskolen samt undervisningspersonell og økonomi for videregående opplæring.

Gjennomføring. Skoleporten presenterer statistikk om frafall i vgs, om det skjer i overgangen fra grunnskolen eller i overgangene mellom trinn. Den viser prosentdelen av elevene som har fullført vgs opplæring på normert tid. Du kan sammenligne basert på kjønn.


Valg 2011 – Statistikk (Utdanningsforbundet)

Valg2011.jpgBlant det nyttigste på Utdanningsforbundets valgside er informasjon om beregnet utgiftsbehov. Størrelsen på det beregnede utgiftsbehovet sier noe om hva staten mener er nødvendig for grunnskoleopplæring (eller barnehagedrift) i den enkelte kommunen. Kommunen kan bruke mer, men den kan også bruke mindre – så lenge den holder s
eg innenfor Opplæringsloven. For å sammenligne utgiftsbehovet med hva som er budsjettert i kommunen din, må du selv finne Budsjett 2011 på kommunens nettside. Utdanningsforbundet presenterer også beregnet utgiftsbehov for videregående opplæring.

Barnehage. Her finner du antall pedagoger, styrere og årsverk, samt antall dispensasjoner. Du kan også lese faktaark og sjekke beregnede utgiftsbehov for din kommune.

Grunnskole. Her kan du sjekke beregnede utgiftsbehov for din kommune og lese diverse faktaark og notater. Hvis du vet antall elever på ett eller flere trinn på din skole kan du bruke kalkulatoren for lærertetthet. Flere statistikk finner du i databasen for tillitsvalgte, som er tilgjengelig for alle. Databasen brukes ved å velge kommunenavn og klikke på analysér (husk å aktivere makroer).

Videregående. Her finner du statistikk om antall elever, gjennomsnittlig kostnad per elev, og årsverk. Du kan også sjekke beregnede utgiftsbehov for ditt fylke.


Kommunehelseprofiler

shdir.jpgKommunehelseprofiler er et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå.

Statistikkverktøyet i Kommunehelseprofiler er en interaktiv database med folkehelsestatistikk der du kan lage egne diagrammer, tabeller og kart. Du kan sammenlikne egen kommune med andre kommuner, fylke eller landet. I tillegg kan du sammenlikne kommuner som er i samme KOSTRA gruppe.
Hvordan komme i gang:
1. Velg én eller flere fylker eller kommuner fra menyen til venstre. For å se lista over kommunene i et fylke må du klikke på pluss-knappen ved siden av fylket.
2. Velg én eller flere indikatorer fra menyen lenger ned til venstre. For å utvide listen over indikatorer må du klikke på pluss-knappene. Du kan f.eks. velge "omsorgsboliger" fra lista over helsetjenester.
3. Klikk på "Vis tabell" i den grønne fanen nederst på skjermen

Gå til Kommunehelseprofiler (KHP). Alternativt kan du gå til KHPs Kommunebarometer, som genererer et diagram som ligner på et edderkoppnett. Diagrammet gir oversikt over flere grunnleggende indikatorer.


Tilsynsrapporter

Banner_tilsynsrapport.jpgBarnevern-, sosial- og helsetjenester i Norge er regulert i et sett av lover og forskrifter som forplikter alle som yter tjenester.  Skoler og barnehager er regulert på samme måte.  Som en sikkerhet fører myndighetene tilsyn.  Er lovens krav overholdt?  Driver virksomheten med systematisk internkontroll for å sikre at opplæringen/tjenesten blir drevet i samsvar med lovverket?  Fylkesmannen (eller Statens helsetilsyn) får i oppdrag å føre tilsyn.  Les mer.

Noen kommunale ansatte og lokalpolitikere tror at tilsyn innebærer en godkjenning av skolens/tjenestens kvalitet.  Det er feil.  Sannheten er at:

– Tilsyn er avgrenset til temaer som er fastsatte på forhånd.
– Det kan være brudd på lovkrav relatert til de undersøkte temaene som ikke blir oppdaget.  Stikkprøver, intervjuer og gjennomgang av rutiner og praksis kan ikke avdekke alt.
– Tilsyn gir ingen uttømmende tilstandsvurdering.

Fylkeslaget har samlet tilsynsrapporter her. Ble det avdekket avvik i kommunen din?


Kommunens frie inntekter (Kommunal- og regionaldepartementet)

fattigste_kommune.jpgTo kommuner i Akershus er blant de fem fattigste i hele landet – Nannestad og Aurskog-Høland. Summen av alle frie inntekter i de fattigste kommunene ligger opptil 12 prosent under landsgjennomsnittet — og det betyr mindre penger å yte tjenester for.  Statistikken viser at inntektsforskjellene mellom kommunene øker som følge av eiendomsskatten og utbytte fra særlig kraftselskaper, skriver nyhetbyrået NTB.

Du kan lese mer om frie inntekter på Kommunal- og regionaldepartementets nettside. Tabell 2.5 viser den enkelte kommunes frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for 2010, og inntektene fra eiendomsskatt, konsesjonskraft, hjemfall og utbytte målt i prosent av korrigerte frie inntekter. Kommunene er listet i numerisk rekkefølge (kommunene i Akershus starter med 02). Gå til tabellen.

For lokallag

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer