Å forberede til skolestart handler om mer enn å kjøpe nye klær, ryggsekk og pennal. I denne artikkelen tar vi opp viktigheten av:
– å starte planleggingen tidlig,
– å skape gode opplevelser,
– å kartlegge barnet, og
– å ta foresatte på alvor.
Førsteklassinger forventes å være ganske selvstendige. De lærer fort å åpne egen melkekartong. De forlater ikke skolegården i friminutt, selv om porten er åpen og tilsyn er minimalt. De kommer i gang med oppgaver på egen hånd og ber om hjelp når de trenger det.
Men vi må huske at ikke alle barn er klare til å være såpass selvstendige. Derfor må overgangen fra barnehagen til skolen planlegges ekstra nøye for disse barna.
Planarbeid bør helst starte minst to år før skolestart
Når barnet har nedsatt funksjonsevne, blir planleggingen av overgangen mer omfattende og tidkrevende. Derfor er det viktig at samarbeidet mellom skolen og barnehagen etableres i god tid. Informasjons- og forberedelsesfasen bør begynne allerede to år før skolestart. I noen tilfeller bør det starte enda tidligere, for eksempel for å gi skolen tid til å utvikle nødvendig kompetanse om alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) eller andre aktuelle spesialpedagogiske arbeidsmetoder.
Haugesund kommune har utviklet et tidsskjema for kvalitetssikring av overgangen når barnet trenger spesialpedagogisk oppfølging. Se side 11 i linken.
Tips: Hva med å forankre overgangsarbeidet i en individuell plan? Les mer om IP her.
En god overgang handler først og fremst om å skape positive opplevelser
Allerede fra første besøk på skolen bør barnet oppleve trivsel og mestring. Derfor er det viktig at barnet forberedes og får hjelp til å utvikle skolerelaterte ferdigheter. Men det er enda viktigere at skolen er forberedt til å ta imot barnet på barnets premisser. Det er nemlig skolen som må tilpasse seg barnet, ikke barnet som må tilpasse seg skolen.
Det finnes dessverre ingen oppskrift som passer for alle barn med autisme/Asperger. Hvert barn er unikt, og hver skole og hver lærer har sine egne forutsetninger. Overgangen blir derfor skreddsøm, med utgangspunkt i foreldrenes erfaring, barnehagens erfaring, og kartleggingsresultater.
Kartlegging er en fornuftig del av planarbeid
Det finnes mange forskjellige kartleggingsverktøy. «Her kommer jeg«, et hefte utviklet av Oslo PPT, inneholder kartleggingsskjemaer innen motoriske, sosiale, matematiske og norskspråklige ferdigheter. PPT i kommunen og Statped kan bistå ved å kartlegge med mer formelle tester.
Husk at foresatte også har behov
De fleste foresatte har behov for følgende:
– Medvirkning. Foresatte kjenner barnet best, og de har behov for medvirkning. De har faktisk rett til det! ”Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn” (opplæringsloven § 5-4).
– God kommunikasjon. Foresatte er vant til daglig kommunikasjon med barnehagen ved bringing og henting. Det har vært en trygg rutine, men nå må nye rutiner etableres. Snakk sammen om forventninger til hverandre. Mener skolen at hyppig kontakt blir for tidskrevende? En begrenset periode med tettere kontakt kan faktisk være en smart investering. Gevinsten er et trygt og godt samarbeid og bedre kunnskap om barnet.
– Trygghetsfølelse. Foresatte er naturligvis opptatt av barnets sikkerhet på skolen. Skolen har jo både mindre voksentetthet og et større uteområde enn barnehagen. Foresatte har ofte hatt skremmende opplevelser, hvor barnet stakk av i et ubevoktet øyeblikk (et par sekunder kan være nok!). Skolen bør ta foresattes bekymringer på alvor. Hvis barnet har dårligere impulskontroll, vurderingsevne og kommunikasjonsferdigheter enn jevnaldrende, kan barnet fort havne i en farlig situasjon, som ved denne tragiske saken fra Bergen.
– Hjelp i hverdagen. Barnehagen ga familien et heldags- og helårstilbud, men nå må familien finne nye løsninger. Det er mye å tenke på. Er SFO tilpasset barnets behov i hverdagen og feriene? Trenger familien mer avlastning enn før? Hvis barnet tar taxi vil det gjøre hverdagen lettere eller bare skape mer usikkerhet? Les om avlastning, skoleskyss og mye mer i heftet ”Barn og unge med nedsatt funksjonsevne: hvilke rettigheter har familien?”
Til videre lesing:
Om skolestartere med autisme
«Overgang barnehage-skole.» Artikkelen ligger på Autismeplaneten, en nettside opprettet av Magdalena Hernes. Hernes er mor til et barn med autisme og medforfatter av boka «Autisme og atferdsanalyse: til evigheten og forbi.» Overgangen mellom barnehage og skole er tatt opp i boka, i følge denne bokanmeldelse.
«Integrering i ein A4 skole.» Her kan du lese om Ole Tobias, som har tuberøs sklerose og autisme. I 1. klasse gikk han på skolen kun 2-3 dager i uka. Resten av uka var han i barnehagen.
Reportasjebok om overganger. Sebastian fikk diagnosen barneautisme da han var 4 år. Overgangen til 1. klasse gikk bra, og skolen ble overrasket over hans fremgang. Les mer om det helhetlige arbeidet rundt overgangen i eksempelsamlingen «Elever med nedsatt funksjonsevne – Fokus på overganger mellom ulike skoleslag» (side 7-16).
«Fra barnehage til skolestart.» På side 47-51 i eksempelsamlingen «Vi vil, og vi får det til» kan du lese om en skolestarter som heter Marion. Hun har et sjeldent syndrom, og foreldrene vurderte å sende henne til en spesialskole. Likevel satset de på nærskolen og en godt planlagt overgang. I dag trives Marion og er mest mulig sammen med klassen.
Hefter og filmer om overgangen
«Med spent forventning.» Heftet er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Foreldreutvalget for barnehager (FUB).
«Fra eldst til yngst.» Veilederen fra Kunnskapsdepartementet tar for seg samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Av spesiell interesse er avsnittet «Sammenheng for barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging» (side 21 i papirutgaven).
«Her kommer jeg… – fra barnehage til skole.» Håndboka er utgitt av Utdanningsetaten i Oslo og er et verktøy for tidlig innsats og tilrettelagt opplæring. Barnehageutgaven inneholder kartleggingsskjemaer om bl.a. sosiale ferdigheter (se side 37 her). Håndboka finnes også i skoleutgave, men fylkeslaget mangler link til den.
Veiledningshefte fra Haugesund kommune. I Haugesund begynner overgangsarbeidet 1-2 år før skolestart. På side 7-9 har de en oversikt over hva som skjer og hvem som involveres. De har også en supplerende plan for barn med spesialpedagogisk oppfølging (side 11). På side 15-16 har de en liste over sosiale ferdigheter som barna bør få hjelp til å utvikle før skolestart.
Temanummer om overgangen barnehage-skole. NAKU-bladet «Utvikling» har et temanummer om overgangen fra barnehage til skole. I tillegg til boktips, finner du personlige historier om skolestart. Nora har bl.a. cerebral parese, og artikkelen om henne starter på side 5. På side 11 kan du lese om Marion med cri du chat syndrom og hennes skolestart.
DVD Skoleveien. Filmen følger to barn med utviklingshemning i over ett år, gjennom oppturer og nedturer på vei til skolestart. Viktors skolestart var planlagt i over to år, mens familien til Thea opplevde frustrasjon og usikkerhet. Filmen er produsert av Sørlandet kompetansesenter. DVDen bestilles her.
Relaterte artikler
«Overgangen mellom barnehage og skole.» Se side 15 i veilederen. «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
Artikkel fra Læringsmiljøsenteret. ”Gode overganger mellom hjem, barnehage og skole kan være bestemmende for resten av skolegangen, selvbildet og senere kompetanse,” i følge Elsa Westergård, førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning. NB: Linken er ødelagt men vi jobber med saken.
”Styringsverktøy sikrer gode overganger.” En barnehage deler sine erfaringer.
«Fra det kjente – til det kjente? Overgang fra barnehage til skole». Artikkelen fra 2012 viser til forskning om barn med funksjonsnedsettelser, men de understreker at informasjon om enkeltbarnet er enda viktigere.
«Fra liten til stor: Om barn på vei fra barnehagen til skolen» (side 60-63). Artikkelen er skrevet for barnehage- og skoleansatte og handler om barn generelt.
«Skoleklar.» Forskningsprosjektet «Skoleklar» sikter på å utvikle en god nettside om temaet.