Alle har et grunnleggende behov for å bli sett som en verdifull del av fellesskapet, ikke som en raring som står utenfor. Vi tar opp tre viktige premisser for å skape sosial mestring hos elever med autisme/Asperger.
Mange elever med autisme/Asperger går på vanlig skole. Noen trives, mens andre er stille og usynlige eller får altfor mye negativ oppmerksomhet. Dette bryter med både elevens rett til et godt psykososialt miljø på skolen og elevens grunnleggende behov for å bli sett:
«Å bli sett er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.» – Psykolog Trond Haukedal i «Betydningen av å bli sett.»
Hvordan kan vi sikre barnets opplevelse av å være en verdifull deltaker i det sosiale og faglige fellesskapet på skolen? Vi tar utgangspunkt i premissene beskrevet av Peter Westh i kronikken «Inkludér succeshistorierne om autisme.» Westh er leder i Landsforening for høj-intensiv pædagogisk behandling af børn med autisme i Danmark. Han er også far til en jente med autisme.
1) Skolen må tro at det er mulig å lykkes.
I «Inkludér succeshistorierne om autisme» forteller Peter Westh om Lise. Lise har autisme og går i 3. klasse på en vanlig dansk barneskole. Hun har venner og har aldri opplevd mobbing. Det finnes også mange suksesshistorier her i Norge:
- Jonatan trives på ungdomsskolen. Han klarer å være med på hva som helst, takket være gode forberedelser.
- Daniel er 10 år og er en viktig del av klassen.
- Odd-Jørgen får positiv oppmerksomhet på skolen gjennom musikkinteressen sin.
- Johannes opplever mestring ved å arrangere en filmdag for skolen.
- Ingelin er takknemlig for lærerne hun hadde på ungdomsskolen. De forsto henne og prøvde å hjelpe.
2) Skolen må satse på et inkluderende felleskap.
I «Inkludér succeshistorierne om autisme» får vi også lese om Jonas, som går i 4. klasse. Medelevene har hjulpet ham å lære å leke i gruppe, men det hadde neppe skjedd uten de voksnes innsats. Det er de voksnes ansvar å skape et inkluderende miljø hvor alle blir sett i et positivt lys – ellers risikerer man at elever med autisme/Asperger blir avvist som «sær.»
Innsatsen krever gode rammebetingelser, blant annet:
- tilstrekkelige økonomiske ressurser
- god voksentetthet, ikke minst i friminuttene
- gode rutiner for samarbeid mellom alle involverte (inkludert assistenter, foreldre, PPT og eleven selv)
- muligheten til å bygge kompetanse om inkludering og mangfold
Gode rammebetingelser er dessverre ingen selvfølge, og Autismeforeningen setter pris på lærere som kjemper på vegne av elevene sine, for eksempel denne spesialpedagogen:
«Det vanskeligste med min jobb er å bevise for dem som gir rammebetingelsene at den jobben jeg gjør er viktig og krever spesialkompetanse.» – Silje Netland i «Hjertesukk om spesialundervisning«:
3) Skolen må satse på tilstrekkelig individuell støtte.
Ifølge forskning trenger elever på autismespekteret hjelp til et bedre samspill med jevnaldrende. Sjansene for å lykkes er best når foreldre og lærere er sterkt engasjert i arbeidet med dem. Les mer i «Sosial inkludering eller isolasjon? Hvordan klarer barn med samspillvansker seg i vanlige skoleklasser?» av Nils Kaland.
Individuell støtte bør starte med en kartlegging. Vi har samlet diverse sjekklister og observasjonsverktøy i «Kartlegging av sosiale ferdigheter.»
Individuell støtte kan være spesielt viktig i friminuttene. Manglende mestring i friminuttene kan skape skolevegring og atferdsproblemer resten av dagen pga stress og angst. Derfor kan det være lurt å tilby skjermede alternativer, som vi har skrevet om i «Voksne skaper vennskap.»
Paula Tilli har også gode tips i artikkelen «Hur inkluderar man ett barn med Aspergers syndrom på rasterna?». Hun fokuserer på to problemstillinger:
- når eleven ikke kan/vil spørre om å bli med
- når eleven ikke kjenner reglene i spill og aktiviteter
Lyst til å lære mer om sosial trening?
«Videobasert trening i sosiale ferdigheter» er en ny artikkel om en spennende metode.
Lærerhåndboka fra Statped beskriver mange gode metoder. Gratis.
«Mangfold i klasserommet» inneholder tips om fire metoder (rull ned til «Hva kan brukes til sosial trening?»).
«Inspirerende eksempler for lærere» inneholder eksempler på sosiale historier mm.
«Undervisning i sosiale ferdigheter» inneholder et ferdig treningsopplegg som dekker 43 grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene er delt i følgende kategorier: samarbeid, positiv selvhevdelse, ansvarlighet, empati og selvkontroll. Boka er utviklet for bruk i barne-, ungdoms- og videregående skole. Gå til innholdsfortegnelsen.