Er du misfornøyd med kommunens helse- og omsorgstjenester (for eksempel avlastning, støttekontakt eller bolig)? Her finner du informasjon om hva du kan forvente ift tjenestekvalitet.
NB: Dette er kun til generell opplysning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning.
Hva har man krav på?
Man har dessverre ikke krav på optimale tjenester, bare «forsvarlige» tjenester. » Men hva betyr det egentlig? Kort fortalt, betyr det at tjenestetilbudet må både:
• holde tilfredsstillende kvalitet,
• ytes i tide,
• og ytes i tilstrekkelig omfang.
Denne rettslige standarden er utdypet i både Helse- og omsorgstjenesteloven §4.1 og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene §3. For å gjøre det enklere å forstå lagde vi en sjekkliste som du kan bruke for å vurdere hvorvidt tjenesten fyller lovens kvalitetskrav. Gå til sjekklista.
Lær også mer om faglig forsvarlige tjenester i denne videoen fra NAKU.
Hvor går grensen mellom det forsvarlige og det uforsvarlige?
Store, alvorlige avvik fra god praksis er selvfølgelig urimelig å akseptere, men grensen mellom det forsvarlige og det uforsvarlige er ikke fast. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering som tar hensyn til både situasjonen og arbeidets karakter. I det daglige er det ansatte som fatter vedtak eller yter tjenester som skal vurdere hva som er forsvarlig og tilstrekkelig.
Det forventes mer av vernepleiere enn ufaglærte. Vernepleiere anses som faglige ressurspersoner og rollemodeller for forsvarlig praksis og gode holdninger. I en sak fra 2010 fikk en vernepleier advarsel fra Helsetilsynet for gjentatte brudd på bestemmelsene om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Hun ble kritisert for følgende:
– sviktende faglig vurderingsevne
– brudd på interne instrukser og gjeldende medisinsk praksis
– kjefting og annen dårlig kommunikasjon
– liten empati og dårlige holdninger ovenfor brukere og medarbeidere
Andre eksempler på kritikkverdige forhold kan være:
– manglende eller dårlig kartlegging,
– manglende henvisning til andre instanser
– utilstrekkelig hensyn til foreliggende informasjon
– unødvendige eller skadelige undersøkelser
– svikt i å sikre informert samtykke
Kilde: «Så enkelt, og så vanskelig: Faglig forsvarlighet i tjenestetilbudet til mennesker med
psykisk utviklingshemning» av Trude Hoksrød i eMAA nr. 4/2011.
Hva gjør jeg hvis jeg er uenig med kommunens vurdering?
Pasient- og brukerombudet kan gi deg råd og hjelpe deg å skrive en klage. Bruk gjerne ombudets klage- og fullmakts-skjemaer. Les mer om klageadgang i fylkesmannens artikkel «Hvordan klage på helse- og omsorgstjenester.»
NB: Fra 01. januar 2015 er Helse-, sosial- og eldreombudet i Oslo (Pasient- og brukerombudet i Oslo) slått sammen med Pasient- og brukerombudet i Akershus. De har en felles nettside.