I denne artikkelen finner du en oversikt over forskjellige typer Alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK), med en kort beskrivelse og relevante nyheter innenfor hver type. På slutten av artikkelen finner du linker til nytt lesestoff om ASK.
Innledning
«Å møte mennesker er som å være på skattejakt, det er noe spennende og fint å finne i alle,» skrev Liv Rosmer Fisknes. Dette gjelder selvfølgelig også personer med lite talespråk. Ved å hjelpe dem å finne en måte å kommunisere på, kan vi oppdage den skjulte rikdom som de bærer på.
Foreldrene til Watson Dollar ventet i 20 år for å lære hva sønnen hadde på hjertet. Nøkkelen ble en iPad, og han skrev «‘I love you, Mom. Very much’” mens han holdt mammaen sin i hånden. Han begynte også å dele komplekse tanker og følelser – skriftlige tegn på et rikt indre liv.
Ikke alle med autisme klarer å kommunisere skriftlig som Watson Dollar gjør. Og ikke alle klarer å bruke tegn-til-tale, som krever at man imiterer tegn, følger med på hva andre gjør og sjekker at tegn er mottatt. Alle er forskjellige og har ulike behov, men hos personer som er visuelt sterke, kan bilder og symboler være godt egnet som kommunikativ drahjelp. Barnet bør helst lære å levere bildet/symbolkortet til samtalepartneren, ikke bare peke. Det er nemlig fare for at barnet bare peker i vei uten å oppdage at ingen ser på.
Diverse alternative kommunikasjonsmetoder
Her er en kort innføring i forskjellige ASK-metoder, med nyheter innnenfor hver kategori.
1. Kommunikative gester. Når barnet tar hånden din og leder deg til kjøleskapet, kommuniserer han et ønske: «jeg vil ha mat!» Det er kanskje en kommunikasjonsmetode han har oppdaget selv. Men du kan også jobbe aktivt for å lære barnet kommunikative gester, men ikke bare å nikke, riste på hode eller peke – vær litt kreativ! Hvis barnet klapper av glede, hvorfor ikke oppmuntre ham til å si «ja» ved å klappe. Hvis tannpuss er et problem, hvorfor ikke lære barnet å klappe på armen din for å signalisere «stopp, jeg har for mye tannkrem i munnen og må spytte.» Her er en inspirerende video om hvordan man kan lære barnet å peke.
2. Fotobilder. Ta egne bilder eller bruk bilder du finner på nettet (f.eks. denne nye samlingen av matvarebilder).
3. Visuelt manipulativt kommunikasjonssystem. VMK ble utviklet av Gjerpen barneskole i Skien for å hjelpe elever med autisme og lite talespråk. De bruker personkort, handlingskort og objektkort, og elevene lærer å mestre en enkel setningsstruktur. [Linken er ødelagt men vi jobber med saken.]
4. Grafiske tegn. Det finnes flere grafiske tegnsystemer, som bruker alt fra enkle piktogrammer til mer abstrakte symboler. Noen har farger og andre er i svart-hvitt. Noen er tilgjengelig gratis på nettet mens andre systemer skaffes via Hjelpemiddelsentralen eller produsenten. Fylkeslaget har nylig fått tips om en dansk produsent som Robust. De selger slitesterke symboler og diverse ting å montere symbolene på, f.eks. bøker, tavler, ukeplaner og klokker. Pictoselector er derimot gratis og kan brukes til å lage kommunikasjonsark og dagplaner med symboler på egen PC. En kort video viser hvor lett programmet er i bruk. Pictoselector oppdateres jevnlig, og blant nyhetene i 2013 er at man kan endre bakgrunnsfargen og vise med grønt eller rødt hakk hva som er ønsket eller uønsket atferd. Symwriter er et PC-program som søkes gjennom Hjelpemiddelsentralen, og én av fordelene er at den kan brukes til å skrive epost med symboler.
5. Kommunikasjonsbøker. En kommunikasjonsbok inneholder bilder eller symboler som personen kan peke på eller ta ut. «Modellering av PODD» er en ny videoserie på youtube som viser hvordan kommunikasjonsbøker kan brukes. Også nytt i år er «Me too lek«, en perm som inneholder diverse symboler innenfor kategoriene doktorlek, kjøkkenlek, dukkelek, lek med biler, merkedager og hobby.
6. Taleteknologi. Før iPaden kom på markedet, satset folk på spesialutviklede hjelpemidler, f.eks. Rolltalk. De er fortsatt verdt å undersøke. Statped har gitt ut et nytt hefte som heter «Samspill, lek og kommunikasjon,» som fokuserer på taleteknologi til de minste. En annen spennende nyhet i år er Logan Proxtalker, en symbolbasert talemaskin som er vannavstøtende og har lang batteritid. På www.nav.no kan du se både en produktoversikt og en saksbehandlingsveileder, som viser hvilke brukerbehov og tildelingskriterier som Hjelpemiddelsentralen legger vekt på.
7. iPad. Det finnes mange forskjellige ASK-applikasjoner. Ta bare en titt på DARTs app-oversikt på hele 42 sider! Husk at iPad kan søkes gjennom Hjelpemiddelsentralen – se «Månedens rettighet» fra april 2013.
8. Tegn til tale. Tegn til tale (også kalt norsk med tegnstøtte) er en visuell forsterkning eller en støtte til muntlig språk. Statped har gitt ut en ny bok som heter «Mine tegn i barnehagen» og har laget en del relevante videoer. «Tre små eventyr» ble også utgitt i 2013 og er en lettlest bok med tegnstøtte. Til slutt ønsker vi å nevne at www.minetegn.no ble oppgradert i 2013 og har bedre funksjonalitet. Les mer om dette på facebooksiden til erher.no.
Til videre lesing:
Du kan gjerne starte med å lese «Viktig å vite om ASK«, hvis du ikke allerede har sett den. Ellers kan du ta en titt på disse nye linkene om ASK:
Svenske anbefalinger. Föreningen Sveriges Habiliteringschefer står bak en rapport som heter «Tidiga kommunikations- och språkinsatser till förskolebarn inom barnhabilitering.» Disse svenske ekspertene anbefaler 9 tiltak rettet mot funksjonshemmede barnehagebarn som har et språklig utviklingsnivå på under 2 år.
«Foreldrenes kamp mot fagpersoner.» En mor deler sine tanker om alternativ- og supplerende kommunikasjon, med noen vonde erfaringer med hjelpeapparatet. Hun ser at foreldre ofte er undervurdert fordi de mangler formell utdanning i faget. Men det er foreldrene som vanligvis kjenner barnet best, og de jobber i feltet selv om de ikke får betalt for jobben de gjør. De har mye kompetanse og erfaringer å bidra med.
«Fem forskningsnyheter.» Førskolebarn med lite språk har en bedre prognose enn mange tror.
«Festskriftet» fra Læringsloftets 25-årsjubileum inneholder en artikkel om ASK. Se side 19-24.
Powerpoint ved OUS Seksjon for Nevrohabilitering. Presentasjonen heter «Tverrfaglig utredning og oppfølging av kognisjon og kommunikasjon hos barn med store tale- og bevegelsesvansker.» Den er likevel relevant for arbeidet med barn uten bevegelseshemning.