Alle er like for loven!

13. mai 2014, akkurat i tide til 200-årsjubileet for Grunnloven, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov. Vern mot diskriminering er nå grunnlovsfestet:

«Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» – Grunnloven §98

Staten skal ikke forskjellsbehandle eller diskriminere innbyggere. Likevel er det en kjensgjerning at diskriminering forekommer, til tross for både grunnloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Arbeidsmiljøloven.
Diskriminering kan defineres som usaklig forskjellsbehandling. Diskriminering kan være direkte eller indirekte:

  • Direkte diskriminering er når personer som ellers er like, behandles ulikt.
  • Indirekte diskriminering er når personer behandles likt men likevel ikke får de samme mulighetene. Folk mener ikke nødvendigvis å diskriminere. De bare følger vanlig praksis, bruker tilsynelatende nøytrale retningslinjer eller unnlater å ta hensyn til en funksjonsnedsettelse. Det kan likevel være diskriminerende hvis resultatet er at funksjonshemmede stilles dårligere enn andre.

Nedenfor kan du lese om tre eksempler på hvordan diskriminering kan svekke våre grunnleggende rettigheter.
Alle har rett til nødvendig helsehjelp, men ikke alle får det.
Dattera til Wenche har Asperger syndrom og sammensatte helsevansker. Hun sliter med hovne bein og sterke smerter men får ikke hjelp på sykehuset. Legene forventer å kunne gjennomføre en rask konsultasjon med effektiv kommunikasjon, men det går ikke pga angst. En lege kaller henne lat og tar ikke tid til å forstå hva som hindrer henne fra å trene. En annen lege sender henne hjem med litt salve og like store smerter som før. Hun får helsehjelpen hun har rett på. Les mer om saken her.
Alle har rett til humane soningsforhold, men ikke alle får det. 
Amerikanske Reginald har autisme og en IQ på 69. En dag sto 22-åringen utenfor et bibliotek da en politibetjent kom bort til ham. Politibetjenten krevde å vite hva han holdt på med, og Reginald fikk panikk. Han skadet politibetjenten og ble satt i fengsel. Han var utagerende og ble holdt i glattcelle oftere og oftere. Da ble han bare mer utagerende. Han var livredd og raste ned i vekt. Du kan lese Reginalds historie i Washington Post.
Selv om Norge sikter på et likeverdig tilbud til fanger som Reginald, har vi en lang vei å gå. Forskning viser at funksjonshemmede fanger ikke alltid får nødvendig tilrettelegging eller helsehjelp. Les mer om dette i «Mener funksjonshemmede fanger tas for lite hensyn til» og FAFO-rapporten «Straffet og isolert
Alle skal ha lik tilgang til rettsystemet, men ikke alle får det. 
Politiet skal tilrettelegge for avhør av personer med funksjonsnedsettelser. De kan kan ikke bare henlegge saken etter bevisets stilling, som de gjorde da et barn med kommunikasjonsvansker opplevde seksuell overgrep. Klikk her for å lese Likestillings- og diskrimineringsombudets konklusjon i saken.
Tips:  Ta kontakt med Statens barnehus vedrørende saker om overgrep/vold mot barn eller utviklingshemmede.

For lokallag

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer