Høring: Forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Publisert , oppdatert Tema: Høringer

Det er ikke lenger mulig å gi innspill i denne saken. 

  • Høring

    Høring mottatt i Autismeforeningen.

  • Svar

    Høringssvar er sendt.

  • Høringsbrev

    Arbeids- og sosialdepartementet sender på høring forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger for å følge opp lovendringene om arbeidsavklaringspenger som trer i kraft 1. januar 2018. Lovendringene framgår av Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.)., Innst. 390 L (2016–2017) og lovvedtak 114 (2016–2017).

    I høringsnotatet foreslås det også å forskriftsfeste en del forvaltningspraksis som i dag framgår av Arbeids- og velferdsetatens rundskriv.

    Kort om noen hovedtrekk i høringsnotatet:

    • Å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak er sentralt for rett til arbeidsavklaringspenger og det foreslås definert i forskriften hva et arbeidsrettet tiltak er. Det foreslås at et arbeidsrettet tiltak kan være et arbeidsmarkedstiltak, etablering av egen virksomhet og aktiviteter i regi av offentlige og private aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid.
    • Det foreslås at arbeidsavklaringspengene skal reduseres tilsvarende én dags ytelse dersom personen unnlater å møte til Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, møte som avtalt på et arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning og gi de opplysninger og levere de dokumenter som etaten krever framlagt. Dersom mottakeren hadde rimelig grunn til ikke å oppfylle aktivitetsplikten, skal reduksjonen i ytelsen tilbakeføres. For bedre å kunne evaluere reaksjonen, foreslås det at bestemmelsen innføres fra 1. januar 2018 i noen fylker og fra 1. januar 2019 i de resterende fylkene.
    • For personer som har avsluttet arbeidsavklaringspenger før maksimal periode og som kommer inn igjen på arbeidsavklaringspenger før det har gått 52 uker, foreslås det at de skal fortsette i den opprinnelige stønadsperioden.

    Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft fra samme tidspunktet som lovendringene, dvs. 1. januar 2018.

    Høringsfristen er tirsdag 31. oktober 2017.

    Les og svar digitalt på høringen ved å bruke skjemaet «Send inn høringssvar» nedenfor. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill.

    https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-endringer-i-forskrift-om-arbeidsavklaringspenger/id2568962/

  • Autismeforeningen i Norge (AIN) setter pris på at frivillig innsats i forslaget foreslås som en aktivitet som kan betraktes som arbeidsrettet aktivitet. Videre mener AIN det er positivt at regler og praksis tydeliggjøres gjennom forskrift.

    På den annen side er AIN bekymret for en stadig innstramming av AAP-ordningen, uten at det samtidig settes krav til tettere oppfølging av den enkelte bruker. Mennesker med autismespekterdiagnoser (ASD) opplever ikke sjelden å bli misforstått i møte med NAV.

    ASD, herunder Asperger syndrom, er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som særlig gir vansker knyttet til språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner, men også utfordringer knyttet til organisering av hverdagen, prioritering av gjøremål og forståelse av konsekvenser av valg og handlinger. Samtidig kan mennesker med ASD oppfattes som ressurssterke og normalt fungerende. ASD blir slik en usynlig funksjonsnedsettelse, som er medvirkende til at mange opplever å bli overvurdert og misforstått.

    De innskrenkingene i AAP-ordningene som her blir foreslått forskriftsfestet synes å kunne få til dels store negative konsekvenser for brukere med ASD.

    Reduksjon av AAP ved brudd på nærmere bestemte aktiviteter

    I høringsnotatet foreslås det forskriftsfestet at tre typer brudd på nærmere bestemte aktiviteter skal føre til reduksjon av stønad. De tre bruddene (å ikke møte til avtalt tid, ikke møte opp på avtalt tiltak og å unnlate å sende dokumentasjon) kan ramme brukere med ASD hardt.

    Å ikke møte til avtalt tid, å ikke møte opp på avtalt tiltak eller å unnlate å sende dokumentasjoner ikke nødvendigvis tegn på motstand eller motvilje. For mange med ASD er organiseringsvansker og prioriteringsvansker store utfordringer i hverdagen. Dette er vansker som følger med funksjonsnedsettelsen. Videre har mennesker med ASD en stor sårbarhet for stress, på grunn av de gjennomgripende vanskene diagnosen fører med seg. Mennesker med ASD kan ha vansker med å komme i gang, orientere seg, lokalisere riktig transportmiddel mm. En ikke liten andel personer med ASD har også tilleggslidelser, som f.eks. angst og sosial angst. Uten veiledning eller hjelp til organisering og planlegging kan det være vanskelig å gjennomføre avtaler. Det er helt nødvendig at deres kontaktpersoner og saksbehandlere kjenner dem godt og har forståelse for hvilke vansker den enkelte bruker med ASD har.

    AIN erfarer imidlertid at kunnskap og forståelse for autismespekterdiagnoser og de vanskene denne medfører ikke er utbredt i NAV. Mange opplever at de ikke blir møtt eller forstått fordi det er vanskelig å få til en «en-til-en» relasjon til saksbehandler og fordi man som regel blir henvist til kontaktsentre på telefon eller nettsider. Når mye av dokumentasjonsbyrden legges på brukeren, blir det for brukere med ASD vanskelig å få nødvendig hjelp og forståelse. Den foreslåtte regelen om umiddelbar reduksjon i AAP ved brudd på aktivitetsplikten virker urimelig unyansert og vil for personer med ASD bli som en straff for medfødte vansker.

    Rimelig grunn til ikke å sende inn meldekortet

    En hendelse som for normalfungerende mennesker er vanlig, kan for mennesker med ASD utløse voldsomt stress. AIN ber om at det i forskriften spesifiseres at mennesker med ASD skal komme inn under unntaksregelen, på bakgrunn av de gjennomgripende vanskene diagnosen medfører, og i særdeleshet på bakgrunn av sårbarhet for stress.

    Vedtaksperiode og oppfølging

    Mennesker med ASD oppfattes ofte som ressurssterke og godt fungerende. Det kan derfor være vanskelig å få nødvendig hjelp og veiledning. Et kjennetegn ved diagnosen er en ujevn evneprofil, noe som kan medføre svært gode kunnskaper og ferdigheter på noen områder, og likeledes svært dårlige ferdigheter på et annet område. Samtidig er forståelsesvansker ofte usynlige. Situasjonen er for de fleste mennesker med ASD kompleks, der de har både ressurser og hjelpebehov, og ofte vansker med å formidle disse.

    AIN mener det er altfor snaut at det foreslås minst ett årlig oppfølgingspunkt. Vi ser at dette i praksis kun vil bli ett møte i året. Når stønadsperioden i utgangspunktet er såpass kort som den er, kan ikke ett møte i året kalles oppfølging. Mennesker med ASD har behov for langt tettere oppfølging. Behovet for tilrettelegging, forutsigbarhet og trygghet varer livet ut. For at både den enkelte og samfunnet skal få utnyttet de ressursene mennesker med ASD utgjør bør behovene for tett oppfølging dekkes også i arbeidsavklaringsperioden. AIN ønsker derfor at det bør stilles krav om jevnlige oppfølgingsmøter.

  •