Innledende kommentarer

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om Statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt Utdannings- og forskningskomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Foreningens formål er å fremme rettigheter, levekår og inkludering for personer med ASD.

Regjeringen har vært tydelig på sitt mål om at alle barn, elever og studenter skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av bakgrunn og funksjonsevne. Dette står i tråd med funksjonshemmedes rettigheter i CRPD, som slår fast funksjonshemmedes rett til likeverdig deltakelse i grunnutdanning og videregående opplæring. Det er derfor positivt at årets statsbudsjett viderefører tiltak som skal styrke støtten til autistiske elever med særskilte tilretteleggingsbehov, blant annet gjennom Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering, og de videreutdanningstilbudene til skolepersonale som springer ut av dette.

Samtidig vet man at ufrivillig fravær og skolefrafall fortsatt er et omfattende problem for mange autistiske elever. Når hele 43% av elever med autisme rapporterer at de opplever ufrivillig skolefravær, viser det at mye gjenstår. Det signaliserer at mange elever fortsatt ikke får den tilpasningen og tilretteleggingen de trenger, og at lærerne fortsatt mangler verktøyene for å møte autistiske elever på en god måte.

Kompetanseheving for lærere og skolepersonell (kap. 226 & kap. 230)

Kompetanseheving er blant de mest effektive måtene å skape inkluderende skolemiljøer for elever med autisme. Det er derfor positivt at det sikres midler for å videreføre Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering, og at flere lærere i dag får tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk.

Likevel vet vi at mange autister fortsatt møter et skolesystem som mangler kompetansen som trengs for å tilrettelegge for deres utfordringer på en god måte. Fullføring av grunnutdanningen er avgjørende for å hindre varig utenforskap fra både samfunn og arbeidsliv, og det er derfor svært viktig å lykkes med dette for denne gruppen. Statistikken for ufrivillig skolefravær og frafall i utdanning av personer med autisme er bekymringsverdig. Utenforskap starter tidlig i livet og et liv i varig utenforskap vil dessuten kunne føre til alvorlige psykiske belastninger, for en gruppe som allerede er sårbare for å utvikle psykiske lidelser som depresjon og selvmordstanker.

Vi vil derfor understreke at selv om systemet for videreutdanning i spesialpedagogikk og inkludering nå er etablert, så må dette fremdeles være et satsingsområde som ikke bare opprettholdes, men systematisk styrkes i årene fremover. Tallene viser at stadig flere barn og unge får en autismediagnose, og det er derfor viktig at kompetansehevingen om autisme styrkes i takt med denne utviklingen.

Det er positivt at det nå gis flere muligheter for videreutdanning i spesialpedagogikk, men samtidig etterlyser vi at kompetanse om autismespekterdiagnoser gjøres til en obligatorisk del av grunnutdanningen for lærere, skoleledere og annet skolepersonell. Opplæringen bør gi en grunnleggende innføring i atferdsforståelse, kommunikasjon og praktiske strategier for inkludering og tilrettelegging av autistiske elever – både i klasserommet og skolemiljøet for øvrig.

Tidlig innsats og viktigheten av tverrfaglige team og samarbeid

Styrket fokus på tidlig innsats for barn med autismespekterdiagnoser er avgjørende for å sikre god utvikling og individuelt tilrettelagt læring. Likevel opplever mange familier at det tar for lang tid fra mistanke om autisme og henvisning før utredning og adekvat tilrettelegging blir startet opp. Dette i en  kritisk fase av barnas utvikling.

I budsjettet fremgår det at det arbeides med å innhente oppdatert kunnskap om tiltak for bedre tidlig innsats. Vi mener at etablering av sterke og velfungerende tverrfaglige samarbeid og team er nøkkelen til å lykkes med dette arbeidet. Vi oppfordrer regjeringen til å følge opp kartleggingsarbeidet med målrettede tiltak, øremerkede midler og en tydelig forpliktelse om å styrke det tverrfaglige samarbeidet i skolen som en sentral del av arbeidet med tidlig innsats.

Flerfaglige team med spesialpedagoger, rådgivere og helsesykepleiere vil kunne bidra til at elever med autisme får en mer helhetlig oppfølging. Slike team vil ha den samlede kompetansen som trengs for å forebygge fravær, frafall og skolevegring hos den enkelte autistiske elev. Videre bør det legges til rette for tettere dialog mellom skole og PPT, med vekt på å sikre rask oppfølging av elever med autisme som trenger tilpasset undervisning. Bedret samarbeid og kommunikasjon mellom helsetjenestene, PPT og skolen er viktig for at autistiske barn og unge blir raskere henvist til utredning og får iverksatt gode oppfølgingstiltak og adekvat tilrettelegging.

Styrket bemanning og mindre klasser som grunnlag for tilrettelegging

Selv om tverrfaglige team og kompetanseheving er viktige tiltak, er det ikke tilstrekkelig alene for å møte behovene til elever med autisme. For å forebygge ufrivillig fravær, skolevegring og frafall må det også satses generelt på styrket bemanning i skolen og redusert elevtall i klassene. Mindre klasser gir lærere bedre mulighet til å se den enkelte elev, tilpasse undervisningen og skape et trygt og forutsigbart læringsmiljø. Dette er avgjørende for elever med autismespekterdiagnoser, som ofte har behov for individuell tilrettelegging og tett oppfølging. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å tydeliggjøre i budsjettet at bemanning og klassestørrelse er en sentral del av arbeidet med inkludering og tidlig innsats.

Avsluttende kommentarer

Avslutningsvis vil vi rette oppmerksomhet mot retten til bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), slik den er fastsatt i opplæringsloven § 11-12. Autister som helt eller delvis mangler funksjonell tale, har krav på bruk av egne former for ASK i skole og opplæring. Her har kommunene en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for dette.

Likevel er det kjent at mange kommuner mangler ressurser og kompetanse til å følge opp denne retten. Resultatet er at disse barna ikke får tilstrekkelig tilgang til egnede kommunikasjonsmidler i skolen, og dermed ikke blir hørt eller forstått på en god nok måte. For å utjevne de store forskjellene i hvordan kommunene tilbyr og tilrettelegger for ASK, er det viktig at det bevilges midler til å styrke tilbudet i kommunene der ASK-ordningen er svakest og behovet for kompetanse og ressurser er størst.

Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og stiller seg til rådighet i det videre budsjettarbeidet. Vi ser behov for tett dialog videre med Utdannings- og forskningskomiteen om hvordan man kan bedre møte behovene til elever med autisme i utdanningsløpet. Målet må være å sikre en mer inkluderende og tilrettelagt skole, som sikrer tidlig innsats og oppfølging for barn og unge med autisme, kompetente fagmiljøer og likeverdig deltakelse i alle deler av utdanningsløpet.