Innledende kommentarer
Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om Statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt justiskomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Vårt formål er å fremme rettigheter, levekår og inkludering for personer med ASD.
Personer med autisme er spesielt utsatt for utfordringer i møte med politi, rettsvesen og kriminalomsorg. Autistiske diagnosetrekk, som vansker med emosjonell regulering og kommunikasjon, kan føre til misforståelser og uheldig behandling i strafferettslige situasjoner. I alvorlige tilfeller kan dette resultere i unødvendig bruk av tvang, fysisk maktmisbruk eller tiltak som oppleves særlig belastende for autister (f.eks. avhør, isolasjon m.m.).
Manglende kunnskap om autisme i rettsvesenet og kriminalomsorgen kan få alvorlige følger for autisters rettssikkerhet, helse og velferd. Foreningen mener det er bekymringsverdig at heller ikke årets statsbudsjett ikke prioriterer målrettede tiltak for økt kompetanse om autisme og bedre tilrettelegging for våre målgrupper.
Politi og rettsvesen: Behov for kompetanse om autismespekterdiagnoser (kap. 430 & kap. 432)
Personer med autisme kan havne i situasjoner der diagnosen negativt påvirker hvordan instanser som politiet og rettsvesenet oppfatter dem. Atferd som skyldes autistiske trekk kan f.eks. misforstås som manglende samarbeidsvilje eller aggressiv respons. Feilvurderinger og feilaktig håndtering av slike situasjoner kan skape økt frykt, misforståelse og eskalering av konflikt mellom autister og disse aktørene. I verste fall kan manglende forståelse og tilrettelegging bidra til strafferettslig forfølgelse, en forverret psykisk helse, utagerende atferd eller økt risiko for gjentatte lovbrudd for personer med autisme.
Igjen er det bekymringsverdig at heller ikke årets budsjett hverken inkluderer en målrettet satsing på å styrke kompetanse om autisme i strafferettslige instanser, eller tiltak for å forbedre retningslinjer og praksis for hvordan personer med autisme møtes av politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen, f.eks. som i England hvor etterforskere som skal avhøre autister må ha gjennomgått egen sertifisering. Slik kunnskap bør inngå som en større del av grunnutdanningen for disse yrkesgruppene, og bør styrkes via muligheter for etter- og videreutdanning.
Autismeforeningen foreslår at det bevilges øremerkede midler til kompetanseheving, gjennom programmer for opplæring i kommunikasjon, atferdsforståelse og tilrettelegging for autister i strafferettslige situasjoner. Videre bør det utvikles nasjonale retningslinjer for hvordan personer med autismespekterdiagnoser møtes i slike prosesser, inkludert under avhør, varetekt og fengsling. Det bør i tillegg avsettes midler til å etablere tverrfaglige samarbeid mellom politi, helsevesen og fagmiljøer innen autisme, for å bygge nødvendig kompetanse og sikre bedre samhandling.
Fengsel og rehabilitering: Tilpasning og oppfølging av nevrodivergente innsatte
Visse forhold ved fengsel og soning kan påføre særlig store belastninger for autister, i en allerede svært sårbar situasjon. Mange får derfor verken en reell mulighet til rehabilitering eller en trygg overgang tilbake til samfunnet på grunn av manglende tilrettelegging og oppfølging. I verste fall kan dette forverre autisters psykiske helse og utvikling av nye diagnoser, som f.eks. PTSD.
Det er derfor behov for bredere bruk av alternative soningsformer for personer med autisme, som i større grad tar hensyn til autisters særskilte behov. Blant annet bør det opprettes flere plasser som gir autister muligheter til å sone etter straffegjennomføringsloven § 12, som åpner for at innsatte kan gjennomføre straffen i en institusjon utenfor kriminalomsorgen. Tilpassede løsninger kan bidra til å forebygge psykiske tilleggslidelser, redusere bruk av fysiske overgrep og legge bedre til rette for rehabilitering og reintegrering i samfunnet.
Autismeforeningen mener det også bør settes av midler til å etablere kompetente, tverrfaglige team i kriminalomsorgen, bestående av fagpersoner fra kriminalomsorgen, psykisk helsevern og brukermedvirkere med ASD. Slike team bør ha ansvar for en helhetlig oppfølging av innsatte med autisme, slik at de behandles trygt, får nødvendig tilrettelegging og får god helseoppfølging under soning.
Det bør også bevilges ressurser til en mer systematisk og grundig kartlegging av innsattes helsebehov ved innsettelse. Dagens praksis viser at denne kartleggingen ofte er mangelfull, og mange med autisme får ikke den støtten de har krav på. Bedret kartlegging vil kunne redusere risikoen for feilaktig behandling av autister under soning og gir bedre forutsetninger for en trygg overgang til samfunnet etter endt soning.
Vi mener det er bekymringsverdig at årets statsbudsjett ikke løfter frem slike tiltak. Personer med autisme utgjør en særlig sårbar gruppe i kriminalomsorgen, og det er godt dokumentert at dagens praksis i for dårlig grad ivaretar autisters helse- og rehabiliteringsbehov. En målrettet satsing på tilrettelagt soning og bedret oppfølging er viktig for å sikre autisters rettssikkerhet, trygghet og reell rehabilitering for denne gruppen.
Avsluttende kommentarer
Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og stiller til rådighet for det videre budsjettarbeidet. Vi ser behov for tett dialog videre med justiskomiteen om hvordan man kan sikre at personer med autisme får sin rettssikkerhet og trygghet ivaretatt i de strafferettslige systemene, i tråd med funksjonsnedsattes rettigheter i CRPD.