Innledende kommentarer
Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om Statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt helse- og omsorgskomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Foreningens formål er å fremme rettigheter, levekår og inkludering for personer med ASD.
Til tross for at årets statsbudsjett inneholder flere positive tiltak, så innfrir den ikke forventningene til en regjering som ved flere anledninger har løftet likestilling og mangfold i helsetjenestene som et viktig satsingsområde.
Det er positivt at regjeringen styrker satsingen på psykisk helse generelt, og for våre brukere er det positivt at det bevilges midler til en nasjonal prøveordning som gir helsesykepleiere henvisningsrett til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Samtidig er det skuffende at budsjettet ikke prioriterer økte midler til å styrke opplæring og kompetansen i helse- og omsorgstjenestene for personer med psykiske funksjonsnedsettelser. Vi ser også med bekymring på enkelte usosiale kutt, blant annet innen tannhelse, som kan ramme våre brukere negativt.
Autister har også en psykisk helse (inkl. kap. 760, post 21 & post 60)
Vi er som nevnt positive til den generelle økningen i bevilgninger til psykisk helse, og særlig midlene som settes av til en prøveordning der helsesykepleiere får henvisningsrett til BUP. Vi håper dette vil bidra til raskere utredninger av barn og unge med autisme, særlig ettersom lange ventetider for utredning fortsatt er en stor utfordring for mange av våre brukere. Videre ønsker vi at det bevilges ekstra midler til BUP, øremerket utredning av våre brukergrupper, som kan gi bedre kapasitet til å behandle våre saker. Mange autister har behov for rask utredning og oppfølging av BUP, men må i dag vente lenge før de får den hjelpen de trenger.
Videre mener enkelte BUP-enheter at deres jobb kun er å gjennomføre utredningen, og at henvisningen deretter avsluttes. Mange av våre medlemmer forteller at de etter en lang kamp får utredning, men deretter blir overlatt til seg selv. Et annet alternativ for utredning av ASD er gjennom Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), men mange pårørende får ikke informasjon om at habiliteringstjenesten kan bidra. I tillegg får mange avslag fordi tjenesten ikke har kapasitet. Nedprioriteringen av habilitering over mange år er noe som har rammet våre grupper særlig hardt.
Samtidig vet vi at det er store forskjeller i tilbudet innen psykiske helsetjenester for personer med autisme, både når det gjelder tilgang til tjenester og faglig kompetanse, noe som blant annet ble dokumentert i NOU 2020:1. Personer med autisme har også behov for god psykisk helsehjelp, og forskningen viser at autister har økt risiko for å utvikle psykiske tilleggslidelser dersom de ikke får den oppfølgingen de trenger.
Det er derfor skuffende at statsbudsjettet ikke inneholder en tydelig, målrettet satsing for å styrke kompetansen om psykiske funksjonsnedsettelser blant helse- og omsorgspersonell, både innen psykisk helse og i helsetjenesten generelt. Mange av våre medlemmer forteller om svært mangelfull oppfølging fra helsetjenesten og store forskjeller i kompetansen mellom behandlere og tjenester. Det er derfor tydelig at det fortsatt må satses mer på opplæring og kompetanse om autisme i helsetjenesten fra førstelinje til tredjelinjetjenester som legevakt, og fra ambulansetjeneste til døgnavdelinger i psykisk helsevern og avhengighetsbehandling. Dette for å sikre bedre behandling, forståelse, tilrettelegging og oppfølging av personer med autisme. Pasienter med komplekse komorbide lidelser blir ofte en gruppe som blir kasteball i systemet, fordi ingen har kompetansen eller mangler erfaring med denne typen pasienter. Dette gjelder særlig om pasienten har utviklet en rusavhengighet i tillegg. Pasienter med komorbide lidelser utfordrer helsevesenet som skal effektiviseres, og denne pasientgruppen trenger ofte mer tid og bredere kompetanse enn det er lagt opp til fra helsevesenet. Vi ser med stor bekymring på mangelen på helsetilbud til autister som har både alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet.
De kommunale helsetjenestene bærer ansvaret for store deler av tjenestetilbudet til autister, og det er derfor skuffende at kommunene også står overfor kutt som kan komme på bekostning av helsetjenester og støtten til denne gruppen. Det fører dessverre ofte til at forebyggende tiltak og lavterskel tilbud blir kuttet eller står i fare for å bli kuttet. Frykten for å miste tilbudet er svært belastende for de som er avhengige av disse tilbudene for å mestre hverdagen og for å forebygge ensomhet, utenforskap og psykisk uhelse.
Vi viser blant annet her til FFOs kommentarer om økningen av innslagspunktet for ressurskrevende helsetjenester. Det er godt kjent at mange kommuner i dag har en presset økonomi, noe som skaper store geografiske forskjeller og svekker kommunenes evne til å gi et godt tjenestetilbud til personer med psykiske funksjonsnedsettelser.
Det er positivt at psykisk helse prioriteres i dette statsbudsjettet, men det forutsetter at alle skal ha likeverdig tilgang til tjenestene – også personer med autisme. Vi minner regjeringen om Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og oppfordrer en økt innsats på kompetanse og opplæring som sikrer at personer med autisme får likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester.
Kutt i tannhelse rammer særlig personer med autisme (kap. 2711, post 72)
Videre ønsker vi å rette oppmerksomheten mot at det ikke sikres en reell oppfølging av tannhelsereformen i årets statsbudsjett. Det er skuffende at det også foreslås å avvikle stønadene til personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg, da dette vil ramme mange i vår brukergruppe med de største behovene.
Utfordringer knyttet til tannhelse er et svært aktuelt problem for våre brukergrupper, grunnet flere av diagnosetrekkene som kjennetegner ASD. Sensitivitet for sanseinntrykk, motoriske vansker og utfordringer med å opprettholde daglige rutiner m.m. kan gjøre egen tannpleie og tannbehandlinger ved klinikk krevende for mange med autisme.
Dette gjør at enkelte personer med autisme har særskilte utfordringer med tannhelse og dermed får økte utgifter, både på grunn av større behandlingsbehov og behov for tilrettelagt oppfølging. Disse utfordringene forsterkes av at mange autister og deres familier allerede har en presset økonomi, ofte som følge av frafall fra arbeidslivet og ekstra utgifter knyttet til oppfølging av autister med større oppfølgingsbehov.
Den foreslåtte avviklingen av stønadsordningen til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg kan derfor få uheldige konsekvenser og ramme våre brukere hardt. Avviklingen av ordningen begrunnes med at den overlapper med andre rettigheter og støtteordninger, samt helseøkonomiske vurderinger. Men helseøkonomiske vurderinger bør ikke veie tyngre enn de reelle behovene som sårbare brukergrupper har når det gjelder tannhelse. Vi advarer derfor mot å avvikle denne stønadsordningen og anmoder regjeringen til å reversere dette forslaget.
Avsluttende kommentar
Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og ønsker å bidra konstruktivt i det videre arbeidet med budsjettet. Vi ser behov for en tett dialog med helse- og omsorgskomiteen om hvordan helsetjenestene kan bli mer inkluderende og likeverdige for personer med autisme, og ser frem til å utdype våre synspunkter i den kommende høringen.