Innledende kommentarer

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt arbeids- og sosialkomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Foreningens formål er å fremme rettigheter, levekår og samfunnsdeltakelsen til personer med ASD.

Årets statsbudsjett står ikke til forventningene til en regjering som ved flere anledninger har gitt uttrykk for at bekjempelse av utenforskap i arbeidslivet blant personer med funksjonsnedsettelser er et av dens viktigste satsingsområder. Selv om budsjettet inneholder positive tiltak, blant annet en betydelig styrking av ordningen med varig lønnstilskudd gjennom økte bevilgninger, er det flere kjernesaker vi tidligere har løftet som ikke har fått gjennomslag i årets budsjett.

Dette gjelder blant annet behovet for å heve fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt, som også i år forblir uendret. I tillegg savner vi fortsatt en styrking av satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) samt andre tilrettelagte arbeidsmuligheter. Når regjeringen også legger stor vekt på arbeidsinkludering, samt uttrykker ønske om å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt, er det skuffende at disse punktene ikke er fulgt opp i årets budsjett. 

Autismeforeningen fremmer med dette følgende kommentarer til statsbudsjettet 2026:

Økning av fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt (Kap. 2655, post 70)

Autismeforeningen er positive til at årets statsbudsjett anerkjenner utfordringene ved å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt. Det er et steg i riktig retning at det i årets budsjett foreslås å innføre et tak på reduksjonsprosenten for arbeidsinntekt som overstiger fribeløpet. Men samtidig mener vi at fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt i utgangspunktet er satt for lavt. Det er en kjent utfordring at dagens grenser gjør at mange uføre vegrer seg for å arbeide i frykt for en avkorting av trygden. 

Denne problemstillingen er særlig relevant for personer med autismespekterdiagnoser. Mange autister har en arbeidsevne som gjør det mulig å delta i arbeidslivet, men ofte i begrenset omfang. Dette skyldes utfordringer som følger med autisme, som kan gjøre det krevende for enkelte autister å stå i en full stilling over tid. 

For denne gruppen vil det å kombinere trygd og deltidsarbeid være både ønskelig og viktig for den enkeltes mestring og inkludering i samfunnet – men dagens rammer for fribeløp skaper imidlertid en begrensende økonomisk usikkerhet rundt dette. Mange av våre brukere vil derfor velge å avstå fra arbeidslivet i frykt for økonomiske tap, selv om de har et sterkt ønske om å bidra i samfunnet.

Autismeforeningen har, i samsvar med FFO, tidligere oppfordret regjeringen til å heve fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt fra 0,4 G til 1 G. En slik endring vil bedre imøtekomme behovene til de uføre i vår brukergruppe som trenger tilrettelegging for å kunne delta i arbeidslivet. En heving av fribeløpet vil da bidra til å likestille inntektsgrensen med ordningen for varig tilrettelagt arbeid (VTA), der grensen for avkorting er satt til 1 G. Siden det i dag er stor etterspørsel etter VTA-plasser blant våre brukere, men få tilgjengelige plasser, vil en slik endring være viktig for å fange opp autister som i dag står uten gode løsninger for deltakelse i arbeidslivet.

Behov for flere VTA-plasser enn budsjettert (kap. 634, post 77) 

Årets statsbudsjett viderefører tiltaket om å øke antallet VTA-plasser, i tråd med den planlagte opptrappingsplanen for 2024–2027. Samtidig har vi ved fjorårets budsjetthøring påpekt behovet for et langt større antall plasser enn det denne planen legger opp til i dag. Det er derfor skuffende at dette ikke er blitt fulgt opp i årets budsjett.

VTA-ordningen, og tilsvarende tilbud om individuelt tilrettelagt arbeid, er svært viktige tiltak for å hjelpe personer med autisme til å delta i arbeidslivet. Ordningene gir trygge og stabile arbeidsplasser med nødvendig tilrettelegging for autisme, som gjør det mulig for våre brukere å mestre arbeidshverdagen og delta i samfunnet på en bærekraftig måte. 

Dessverre opplever mange av våre brukere at det er svært krevende å få tilgang til VTA-plasser, ettersom behovet er stort, mens ressursene og kapasiteten er begrenset på grunn av for få tilgjengelige plasser. Vi etterlyser derfor en større satsing på dette området, også i årets statsbudsjett. Dagens opptrappingsplan legger opp til om lag 500 nye VTA-plasser årlig, men vi har tidligere gitt uttrykk for at dette bør dobles til 1000 nye plasser hvert år, noe som også er blitt anmodet av Stortinget (anmodningsvedtak 617/619, 6. mai 2025).

Vi er også skuffet over mangelen på en konkret plan eller tiltak i årets statsbudsjett for å følge opp Stortingets anmodning om å fremme forslag til hvordan overgangen fra videregående skole til VTA kan tilrettelegges (anmodningsvedtak 614, 6. mai 2025). Vi oppfordrer regjeringen til å følge opp dette så snart som mulig. Videre skaper de store geografiske forskjellene i tilbudet store ulikheter i hvem som får hjelp. Vi etterlyser både tiltak og en forpliktelse som sikrer likeverdige VTA-tilbud over hele landet.

Det finnes mange eksempler på at inkludering av personer med autisme i arbeidslivet, med riktig tilrettelegging, gir positive resultater både for den enkelte og for arbeidsgiver. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp dette området ved å bevilge økte midler til en større satsing på opptrappingsplanen for VTA-plasser til 1000 plasser i året. En slik styrking vil ikke bare komme den enkelte med autisme til gode, men vil også være samfunnsøkonomisk gunstig, da det vil bidra til å iverksette en gruppe arbeidstakere med stort potensiale som i dag står ubrukt. 

Avsluttende kommentar

Avslutningsvis vil vi løfte frem et par punkter som vi mener bør få mer oppmerksomhet i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Vi er positive til regjeringens innsats for å få flere unge i arbeid, men etterlyser tilsvarende konkrete virkemidler for voksne med autisme som ønsker å delta i arbeidslivet. Denne gruppen faller mellom tiltak og står ofte uten reelle muligheter for å komme i arbeid.

Videre opplever mange autister at kontakten med NAV ikke er tilpasset deres behov, og at få forstår de særegne utfordringene som autister møter i arbeidslivet. Det bør derfor flere tiltak for å styrke kompetansen om autisme i NAV-systemet, slik at kontakten med NAV ikke blir en videre påkjenning for disse brukerne.

I tillegg møter mange med autisme diskriminering i ansettelsesprosesser dersom de er åpne om diagnosen, og flere presses ut av arbeidslivet på grunn av manglende tilrettelegging. Det trengs flere målrettede tiltak rettet mot arbeidsgivere for å forebygge diskriminering og øke kunnskapen om hvordan man best legger til rette for ansatte med autisme.

Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og ønsker å bidra konstruktivt i det videre arbeidet med budsjettet. Vi ser behov for en tett dialog med arbeids- og sosialkomiteen om hvordan man kan gjøre arbeidslivet mer inkluderende for personer med autisme, og ser frem til å utdype våre synspunkter i den kommende høringen.