Vi har rettigheter på så å si alle plan i livet. Problemet er å finne ut hva vi har rett på, og hvordan vi skal få oppfylt disse rettighetene. Paragrafjungelen er stor, og som pårørende blir kampen for at våre barn skal ha det best mulig, veldig energikrevende. Derfor har fylkeslaget alltid hatt fokus på rettigheter – ikke minst i 2009 da vi valgte rettigheter som årets satsningsområde.
Her finner du en liste over artikler om rettigheter fra våre nyhetsbrev. Hver artikkel inneholder mange relevante linker.
Voksne med autisme eller Asperger syndrom har de samme borgerrettighetene som andre. Dette omfatter bl.a. retten til å stemme. Nedsatte kognitive evner eller lesevansker er ingen hindring, så lenge personen ønsker å stemme. I denne artikkelen svarer vi på 7 ofte-stilte spørsmål om valgrelaterte rettigheter.
«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning» ifølge Opplæringsloven § 5-1. I denne artikkelen forteller vi hva skolen skal gjøre når det er mistanke om utilfredsstillende utbytte. Utbytte av den ordinære opplæringstilbudet varierer fra elev til elev, fra år til år og fra fag […]
Lurer du på om barnet ditt (eller eleven din) har rett til spesialundervisning i ett eller flere fag? Det kommer an på hvorvidt han/hun kan få «tilfredstillende utbytte» av undervisningen i klasserommet. Men hva betyr det i praksis og hvordan går man frem? Hva har eleven rett til på skolen? Eleven har ikke rett til […]
«Alle elever har krav på tilpasset opplæring, også i svømming,» skriver barneombudet. «Du skal derfor ha en svømmeundervisning som hjelper deg å lære det du skal lære.» Hvilke kompetansemål skal det jobbes med? I utgangspunktet skal alle elever følge alle kompetansemål i læreplanen. Kompetansemålene for svømming kan oppsummeres slikt: Barnetrinnet: Læreplanens kompetansemål etter 4. årstrinn […]
Elever med funksjonsnedsettelser har rett til rimelig tilrettelegging. Skolen kan ikke la være å tilrettelegge selv om PPT svikter, enkeltvedtaket er dårlig eller det er vanskelig å samarbeide med foreldrene. En sak fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) illustrerer dette.
