Fakta om: Ord og forkortelser

Publisert , oppdatert Tema: Tiltak og tilrettelegging
Dette er del 5 av 5 i serien Faktaark fra Faglig Råd

ABA

Applied Behavior Analysis = Anvendt atferdsanalyse. (se også EIBI)

ADL

Dagliglivets ferdigheter (Activities of Daily living). Ferdigheter som er nyttige/nødvendige for å klare et selvstendig liv. Eksempler: Matlaging, rengjøring, hygiene, bruk av transportmidler etc.

Les mer:

ART

Aggression Replacement Training (ART) er en opplæringsmetode for sinnekontroll som foregår strukturert i grupper. Metoden har vist seg effektiv for å forebygge aggressiv atferd hos barn og ungdom.

Les mer:

ASK

Alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) er et sett kommunikasjonsformer som helt eller delvis erstatter tale. Mennesker som har behov for ASK, kan mangle tale, ha dårlig tale eller mangelfull utviklet språk.  ASK kan være enten i form av håndtegn (tegn til tale) eller i form av ulike typer symboler eller ordbilder. Noen bruker ASK symboler i papirformat, i form av planer, visuelle skript, tematavler, kommunikasjonsbøker m.m. Til å lage dette bruker en ofte egne programvarer (Boardmaker, Symbolmate mm). Dette papirmaterialet kan en bruke til å peke på når en vil uttrykke seg.  Andre bruker høyteknologiske talemaskiner. (Rolltalk,Tobii mm) Disse kan styres med peking eller blikk (øyestyring) Mange mennesker med ASD har stort utbytte av et ASK-tiltak.

Les mer:

ASK og Opplæringsloven

Opplæringsloven sier dette om elever som har behov for opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon: «Elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få nytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når en elev ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglene i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon.» (Opplæringsloven § 2-16).

Les mer:

Avlastning

Avlastning er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og kan organiseres på ulike måter.

Les mer:

Barnebolig

Dette er en tjeneste som kan være aktuell for dem som blir veldig dårlige før de er 18 år slik at det helt eller delvis er ønskelig å finne et alternativ til å bo hjemme. Hjemmel for å kreve tilbud om barnebolig finner vi i helse- og omsorgsloven § 3-2 første ledd nr 6 litra c. I forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven framgår det at det nye begrepet «institusjon» inkluderer de tidligere barneboliger for barn under 18 år. Vederlagsregler medfører at skillet mellom tilbud om avlastning og tilbud om barnebolig blir svært sentralt.

Bostøtte

Behovsprøvd statlig støtteordning for de med lav inntekt.

BPA

Brukerstyrt personlig assistanse bidrar til å gjøre de oppgavene du selv ikke klarer med nedsatt funksjonsevne.
Brukerstyrt personlig assistanse er praktisk bistand til deg som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller andre årsaker.

www.helsedirektoratet.no/sykehjem-og-hjemmetjenester/brukerstyrt-personlig-assistanse-bpa

BUP

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk er et tilbud i spesialist-helsetjenesten for barn og ungdom i Norge. Arbeidet er organisert som et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0 til 17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker. Det er kun lege eller leder for barneverntjenesten som kan henvise til BUP. BUP har ansvar for barn som har hatt en normal utvikling av intelligens og språk, mens Habiliteringstjenesten har ansvar for barn med forsinket utvikling og/eller omfattende og tidlig debuterende funksjonsvansker.

De utrolige årene (Webster Stratton)

De Utrolige Årene består av kurs for foreldre, ansatte i skoler og barnehager og barn.  Kursene tar for seg forebygging og behandling av barn med problematferd.

Les mer:

DPS

Distriktspsykiatrisk senter har hovedansvar for generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten for voksne (f.o.m. 18 år). Med poliklinikk og akuttteam, foruten dag- og døgntilbud, er disse sentrene statlige klinikker som samarbeider nært med kommunene i sine respektive områder.

Man må bli henvist fra sin fastlege til en DPS for utredning og behandling.

EIBI

Early Intensive Behavioral Intervention

www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention

Enkeltvedtak

Et enkeltvedtak bestemmer rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Du kan alltid klage på enkeltvedtaket. Se også Forvaltningsloven kap. V. Kilde: Spesialundervisning på fem min.

Les mer: www.udir.no

FFO

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

Les mer:

FFT

Funksjonell familieterapi (FFT) er en evidensbasert behandlingsmetode for familier hvor en ungdom (11–18 år) viser alvorlige atferdsvansker.

Les mer:

G

Grunnbeløp i folketrygden. Justeres 1. mai hvert år.

www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Grunnbelopet+i+folketrygden

Grunnstønad

Kompensasjon fra NAV som gis for å avhjelpe følger av «sykdom, skade eller lyte» og kan gi dekning til for eksempel tekniske hjelpemidler, førerhund, fordyret kosthold, utgifter til transport og lignende. Se mer på www.nav.no om vilkår og satser og søknadsskjema.

HELFO

Du finner informasjon på nettsiden til Helsedirektoratet 

www.helsenorge.no

Hjelpestønad

Dette er en ytelse fra NAV som gis til personer med et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Ytelsen er ikke inntektsavhengig – og er skattefri. Det er pleiemottakeren som mottar den – men formålet er å betale for den private pleie som gis.. Se mer på www.nav.no om vilkår og satser og søknadsskjema.

Høytfungerende autisme

(HFA) er ingen formell diagnose, men et begrep som brukes for en person med autisme som har normal intelligens og språk. Høytfungerende autisme og Asperger syndrom blir ofte brukt om hverandre, og det er uenighet om det er to forskjellige tilstander eller to betegnelser på samme tilstand.

IOP

IOP (Individuell opplæringsplan) er et dokument som skal beskrive mål og innhold i spesialundervisningen Den er et arbeidsverktøy for læreren, og den skal bygge på enkeltvedtaket som er fattet av skolens ledelse. Det skal lages en skrftlig evaluering av IOP ved skoleårets slutt.

Kilde: Spesialundervisning på fem min. www.udir.no

IP

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, uavhengig av alder, diagnose og funksjon. Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne.

www.helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering/individuell-plan

Koordinator/ tjenestekoordinator

Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av tjenestemottakeren, sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator

IUP

Rapport fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Individuell-utviklingsplan-sluttrapport/

Latenstid

Den tiden en person bruker på å oppfatte et budskap, en beskjed eller en instruks. Den tiden det tar før personen gir respons.

Ledsagerbevis

Kommunalt dokument som gir rett til ledsager på offentlige kultur- og fritidsarrangementer og enkelte transportmidler uten ekstra kostnad. Det kan være ulik praksis i de forskjellige kommunene.

Likeverdsprinsippet

Alle elever skal gis lik mulighet til å nå de opplæringsmålene som er satt for den enkelte.

MST

Multisystemisk terapi er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12-18 år, som har alvorlige atferdsproblemer.

www.nubu.no/MST/

MultifunC

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø retter seg mot ungdom i alderen 14 til 18 år med alvorlige atferdsvansker, og som har behov for institusjonsopphold før de kan ha nytte av hjemmebaserte tiltak.

www.bufdir.no/barnevern/Tiltak_i_barnevernet/Metoder/MultifunC_Behandling_i_institusjon_og_narmiljo_14_18_ar/

Omsorgsbolig

Tilpasset og tilrettelagt bolig hvor bruker over 18 år kan motta heldøgns helse- og omsorgstjenester etter sitt behov.  Dette er normalt boliger som kommunen leier ut, og hvor brukeren må betale husleie og det skal være en husleieavtale som gir klar oversikt over rettigheter og plikter. Husleielovens regler om depositum og husleieregulering gjelder her, og gir brukeren noen viktige rettigheter som det ikke er mulig å avtale bort fra. Kommunen kan heller ikke fatte vedtak som avviker fra husleielovens rettighetsbestemmelser.

Omsorgsstønad

Kommunal ordning som gir lønn til de som har særlig tyngende omsorgsoppgaver, som regel knyttet til nær familie. Omsorgsstønad er skattepliktig inntekt og kan få betydning for omsorgsyters rett til AAP og uføretrygd.

Slik loven er utformet er omsorgsstønad ikke en ytelser man har krav på. Kommuner og fylkesmenn er ofte i sine vedtak og i sin veiledning overfor omsorgsyterne svært påpasselig med å slå fast at omsorgsstønad er en ytelse man ikke har krav på. Det er likevel slik at når privat omsorg er det beste for omsorgsmottaker kan det foreligge en rett til omsorgsstønad som i realiteten er en rettighet på linje med retten til de øvrige tjenester.

Omsorgspenger

Erstatning for tapt inntekt i inntil ti dager pr år når barn eller barnepasser er syk. Foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan søke om utvidet rett til antall stønadsdager.

Opplæringspenger

Erstatning for tapt inntekt ved deltagelse i kurs eller annen opplæring som er nødvendig for å ta seg av funksjonshemmet eller langvarig sykt barn en har omsorgen for. Det kreves at opplæringen skjer i regi av en institusjon i helsevesenet, og det er lege som skriver erklæring. Søknad sendes til NAV.

OT

Oppfølgingstjenesten har ansvar for å følge opp ungdom (16-21 år) med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid.

Les mer:

PALS

Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever

Les mer:

PDA

PDA

PDA (Pathological Demand Avoidance /ekstrem kravavvisning), som bl.a. er omtalt på denne linken:  https://www.pdasociety.org.uk/what-is-PDA/about-pda

og på norsk

PDA er en atferdsbeskrivelse, ikke en offisiell diagnose.

PDD-NOS – Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

(Pervasive Developmental Disorder – Not Otherwise Specified)

I diagnosemanualen ICD-10 hører denne diagnosen inn under kapitlet F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, dvs. at det er en diagnose innenfor autismespekteret. De som får diagnosen har noen av de sentrale kjennetegnene på autisme, særlig begrensinger i gjensidig sosialt samspill, men de har ikke tilstrekkelig antall kjennetegn (fyller for få av kriteriene) for en av de andre F84-diagnosene.

Diagnosen PDD-NOS brukes bl.a. ved sosiale og kommunikative vansker, der man mangler informasjon for å avgjøre om kriteriene fylles for andre autismespekterdiagnoser.

Det er store forskjeller blant dem som får diagnosen PDD-NOS. Hovedvansken er begrensninger i gjensidig sosialt samspill, ofte kombinert med kommunikasjonsvansker, men en enkelte har ikke de typiske sær-interessene eller atferdsmønstrene. Likevel kan de ha like store behov for tiltak og tilrettelegging som ved andre autismespekterdiagnoser. En del kan også ha utviklet andre vansker som de også får egen tilleggs-diagnose for, og da kan behovene for hjelp og tilrettelegging i noen tilfelle bli særlig stort. Barn/personer med diagnosen PDD-NOS ha svært ulike nivå av språk og intellektuelle evner.

Derfor er det svært viktig at den enkeltes behov blir kartlagt grundig med sikte på individuelt tilpassede tiltak.

I den nyeste utgaven av den amerikanske diagnosemanualen (DSM-5), er PDD-NOS slått sammen med de andre autismespekterdiagnosene i én felles diagnostisk kategori. Det forventes at det samme vil skje også ved revisjonen av diagnosemanualen som brukes i Norge/Europa (ICD-11), i 2018.

Persepsjon

Hjernens bearbeiding av sanseinntrykk

Pleiepenger

Erstatning for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av sykt barn eller pleie av nærstående i livets sluttfase.

Les mer på www.nav.no

PMTO

Parent Management Training Oregon retter seg mot barn i alderen 3 til 12 år som viser tydelige tegn på atferdsvansker. PMTO bidrar gjenopprette eller bygge positiv relasjon mellom barn og foreldre, bryte negative samhandlingsmønstre og fremme positiv utvikling hos barnet.

www.atferdssenteret.no/parent-management-training-oregon-pmto/category158.html

PPT

PPT står for Pedagogisk-Psykologisk tjeneste.

PPT har ansvar for å utarbeide sakkyndig vurdering. Tjenesten skal ellers bistå skoler og barnehager i å gi et godt opplæringstilbud til elevene.

Foreldre kan henvende seg til PPT dersom de er bekymret for et barns utvikling eller trenger råd knyttet til barnets utvikling og læring. Tjenesten finnes i alle kommuner og er en del av det formelle skolesystemet.

Kilde: Spesialundervisning på fem min. www.udir.no

Psykoedukasjon

Selvinnsikt. Selvforståelse. Diagnoseforståelse. Å lære om og forstå hva en autsimespekterdiagnose innebærer. Å kunne akseptere og forstå hvilke følger autismespekterdiagnosen har for egen funksjon og eget liv.

Sakkyndig vurdering

Sakkyndig vurdering er faglige vurderinger av hvilken hjelp og hvor mye hjelp (spesialundervisning) enkeltelever har behov for, slik at undervisningen skal oppfylle likeverdsprinsippet.

Sakkyndig vurdering gjøres av PPT og er tilrådinger til skolen. Det er kommunen som gjør vedtak om spesialundervisning.  Kilde: Spesialundervisning på fem min. www.udir.no

Spesialundervisning

Spesialundervisning innebærer at eleven får ekstra ressurser forankret i et enkeltvedtak fattet ved skolens rektor. Et barn som har fått innvilget rett til spesialundervisning vil få en egen IOP (individuell opplæringsplan).

Les mer:

STATPED

Statped er en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner.

www.statped.no

STI

Senter for Tidlig Intervensjon er organisert som en del av Nordvoll skole & autismesenter, og gir spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. STI gir opplæring basert på anvendt adferdsanalyse (ABA) til norske barnehager, skoler og aktivitetsskolen (tidligere SFO).

Les mer:

Støttekontakt

Støttekontakt er en tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven som skal sikre nødvendig hjelp til en meningsfull fritid.Støttekontakt er ment å skulle være en hjelp til en meningsfull fritid for den enkelte – og oppgavene for støttekontakten vil typisk innebære sosialt samvær og følge til ulike fritidsaktiviteter. En viktig funksjon kan være å fungere som ”døråpner” til miljøer der en kan finne meningsfulle fritidsaktiviteter. Støttekontakter har rett til ansettelse og lønn og må ikke ta til takke med oppdragsavtaler – dette har høyesterett bestemt.

Les mer:

Tilrettelagt/ tilpasset undervisning

Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Det kan dreie seg om spesielle metoder, spesiell organisering, forenklinger av tekst, tilbud i mindre grupper etc. Tilpasset opplæring gis ikke som enkeltvedtak og er ikke det samme som spesialundervisning.

Les mer:

TEACCH

Treatment and Education of Autistic and Communication handicapped Children.

Et sett av prinsipper og metoder for tilrettelegging og strukturering av miljøet, både i opplæringssituasjonen og det generelle miljøet rundt eleven.

En tar utgangspunkt i at elever med autisme harforståelsesvansker og en annerledes læringsstil og behov for forutsigbarhet og gode rutiner. Man bruker elevens sterke sider, bl.a. på det visuelle området, for å kompensere for de svake. Omgivelsene rundt eleven struktureres med visuelle hjelpemidler. Derved blir dagen og arbeidsøktene mer forutsigbare og oversiktlige og medvirker dermed til økt selvstendiggjøring av eleven og mindre avhengighet av rettledning av voksne.

Bruk av TEACCH-prinsippene må tilpasses individuelt for den enkelte elev og bør kombineres med andre tiltak. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom det å strukture miljøet ut fra TEACCH-prinsippene og samtidig gjennomføre opplæring basert på f.eks anvendt atferdsanalyse (ABA).

TEACCH-systemet har 5 måter å strukturere på:

  1. Visuell uttrykksform; barnet / eleven skal se informasjon i tillegg til å høre.
  2. Fysisk struktur; organisering i barnehage, klasserom, bolig osv.
  3. Visualisert timeplan / dagsplan / ukeplan; barnet skal vite hva dagen vil inneholde.
  4. Individuell arbeidsplan for jobbesekvensen; barnet / eleven skal vite hva han / hun skal holde på med, hvor lenge, hvor mye, hvor og sammen med hvem.
  5. Rutiner; gjøre aktiviteten om og om igjen, på samme måte hver gang, til den er lært

www.teacch.com og www.autism.org.uk/teacch

Vergemål

Ved behov for verge etter fylte 18 år kan det søkes om opprettelse av vergemål, dersom noen ikke er i stand til å ivareta egne interesser.  Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Les mer:

 

Serienavigasjon<< Fakta om: Forutsetninger for at personer med ASD skal kunne leve et mest mulig meningsfullt og selvstendig liv
Les andre saker om: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,