Stopp trakasseringen!

Publisert , oppdatert Tema: Rettigheter
Gammelt innlegg

Merk at dette innlegget ble publisert for mer enn 4 år siden. Informasjonen i innlegget kan derfor være utdatert.

Andreas hadde nettopp fått diagnosen autisme. Da foreldrene informerte læreren, svarte han krast at det var likegyldig for ham om Andreas var autist eller astronaut. Saken sjokkerte alle som leste reportasjen på tv2.no. Har du opplevd noe lignende gjentatte ganger? Da kan det være snakk om trakassering. Men hva er trakassering og hvilken beskyttelse har vi? 
Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt – enten man har en diagnose selv eller er pårørende. Forbudet følger av både Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §8 og Arbeidsmiljøloven §13-1.

Diskriminerende trakassering er oppførsel som kan gjenkjennes av tre trekk:

  • Den spiller på offerets nedsatt funksjonsevne (og/eller kjønn, alder, religion, etnisitet, seksuell orientering osv).
  • Den oppfattes som krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.
  • Den rettes mot en bestemt person eller noen få bestemte personer. Diskriminerende eller hatefulle ytringer mot utsatte grupper generelt dekkes av annen lovgivning (straffeloven § 135a).

Trakassering kan være så mangt, for eksempel uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysning, fratakelse av arbeidsoppgaver, sårende fleiping, truende meldinger, krenkelser på nettet osv.

Det er ikke nok at en handling oppleves som plagsom og irriterende. For å kalle noe trakassering i lovens forstand, må det ha en viss alvorlighetsgrad. Hver sak er unik og må få en konkret og objektiv vurdering. Generelt sett kan man si at en sak er mer alvorlig hvis:

  • Trakasseringen har skjedd gjentatte ganger over tid, og ikke bare som en engangs hendelse under en krangel.
  • Fornærmede utsettes for grov verbal utskjelling, trusler, vold, krav om seksuelle tjenester eller andre grove krenkelser.
  • Plageren vet (eller burde ha visst) at atferdsmønsteret er krenkende, skremmende eller ydmykende ovenfor offeret.
  • Plageren har blitt bedt om å stoppe men fortsetter likevel.
  • Plageren har mer makt i forholdet. Sjefer har makt over sine ansatte, for eksempel, mens lærere har makt over elever (og dermed over elevenes foresatte). Omsorgsarbeidere kan la være å yte nødvendige tjenester og dermed har de makt over brukere. Det er ikke lett å forsvare seg under en slik maktubalanse.

Hvis du opplever diskriminerende trakassering på skolen, på jobben eller andre steder, ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.  Kontaktinformasjon finner du her.