Voksne skaper vennskap

Publisert , oppdatert Tema: Selvstendighet

Voksne skaper vennskapHar du sett kortfilmen «Voksne skaper vennskap?» Den viser på en hjerteskjærende måte at ikke alle finner seg naturlig til rette og greier å skaffe seg venner, særlig i nye settinger.

Filmen er en del av en årlig kampanje gjennom  Manifestet mot mobbing. Kampanjen ble avsluttet i dag, 6. september men det er egentlig nå at arbeidet starter. Hva kan du som skoleansatte eller foresatte gjøre for å skape vennskap og et inkluderende miljø? I denne artikkelen finner du tips og råd.

 

 


Hva kan skolen gjøre?  

 

1. Ta sosial trening på alvor! Barn med autisme/Asperger har ofte sosiale mål i IOPen, og det er jo bra. Men dessverre tror mange at barnet kan lære ved å delta i sosiale sammenhenger. Barn med ASD lærer lite av å prøve og feile sosialt, og de fanger ikke opp sosiale koder på den intuitive måten andre barn gjør. Skolen er nødt til å kartlegge barnets sosiale ferdigheter og jobbe systematisk med gode metoder og materialer. Les mer i «Kartlegging av sosiale ferdigheter» og «Hva kan brukes til sosial trening?» (rull ned i linken). 

2. Ta tak i skolevegring. Skolen er en viktig sosial arena, og barn med skolevegring går glipp av felles opplevelser og muligheter til å bygge vennskap. Årsaken til skolevegring er som regel sammensatt, men sosial isolasjon og mangel på sosial mestring er en vanlig årsak. Elever som har lav sosial status er i en veldig sårbar situasjon. De trenger oppmerksomhet og støtte fra de voksne, og de er særlig avhengige av en positiv relasjon til lærerne. Et konstruktivt hjem-skole samarbeid er også viktig. Les mer i «Skolevegring: kartlegging og tiltak.» 

3. Se til at barnet får positiv oppmerksomhet. Et barn med autisme/Asperger er som en uslepen diamant. Vanskene skjuler det som kan gjøre ham (eller henne) til en attraktiv venn – en venn som inspirerer, engasjerer og beriker livet. Skap situasjoner som han kan mestre, og situasjoner hvor han kan vise frem det han kan. Barnets interesser er et fint utgangspunkt. Les mer i «Interesser: en kongevei til måloppnåelse.» 

4. Ta opp temaet på foreldremøter. «At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne som jobber daglig med barn og unge. Vi må vi legge til rette for at barna blir kjent med nye og inkluderer andre,» sier lederne i Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnskolen. Sammen har Foreldreutvalgene har skrevet om hvordan temaet kan tas opp på foreldremøter, med innspill, tips, forslag og diskusjonsopplegg. Les mer i FUGs artikkel «Foreldremøter om vennskap

5.  Skap gode rammer rundt friminuttene. For elever med autisme/Asperger, fungerer ikke friminuttet som en avslappende pause – snarere tvert imot! Med så mange barn og så mye som skjer rundt seg, er det lett å bli overveldet og overstimulert i friminuttet. Støyet og kaoset gjør det også ekstra vanskelig å forholde seg til andre barn og bli kjent med dem. Barn med autisme/Asperger har derfor ofte behov for struktur eller skjerming i friminuttet. Det er ikke nok å be klassen å se etter barn som er alene i friminuttet og tro at det ordner seg – de voksne må ta ansvar. Her er noen eksempler på ting som har fungert bra på andre skoler:

– En voksen kan sette i gang en omgang med kubbespill e.l., hvor eleven med autisme/Asperger er en selvskreven deltaker. Andre barn kommer garantert til å be om å få bli med. 

– Eleven med autisme/Asperger kan invitere forskjellige medelever til å være inne og spille (med tilsyn). Dette kan gjøres så ofte som det er mulig og hensiktsmessig. En fordel er at barnet slipper stresset med flere overganger på kort tid (fra klasserommet til garderoben til skolegården og tilbake). 

– Skolen kan melde seg på Trivselsprogrammet. Per høsten 2013 benytter 900 skoler i Norge Trivselsprogrammet.

– Skolen kan etablere et ressurssenter som er åpent i friminuttet. Elever med særskilte behov kan være der hvis de føler for det. Der kan de tegne, spille spill, bygge med Lego, bli kjent med hverandre og slappe av. 

– Skolen kan vedta at barnet får assistent i friminuttet. Det er viktig at assistenten ikke deles med for mange andre elever, slik at assistenten kan jobbe direkte med barnet og ikke bare holde øye på ham/henne. Assistenten kan sette i gang en lek, oppmuntre barnet til å ta initiativ, bidra til godt samspill osv. 

Tips: Denne simulatoren viser hvordan skolegården kan oppleves.  Bruk pilene på tastaturet for å bevege deg – gradvis blir lydene og synsinntrykkene mer og mer forvrengte. 


 

Hva kan foreldre gjøre?

1. Krev at skolen følger opp. Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er ikke skolens intensjoner som gjelder, og heller ikke elevene i gjennomsnitt som er relevant. Det som er relevant er hvordan det enkelte barnet har det. Ta det opp med skolen, gjerne skriftlig. Utdanningsdirektoratet har laget en nyttig temaside med informasjon om retten til et godt psykososialt miljø, med maler for foreldre. 

2. Finn et fritidstilbud som frister. Noen kommuner har lite å tilby utover støttekontakt og ledsagerbevis, og derfor må man ofte utvide horisonten litt. Fylkeslaget har laget en oversikt over faste tilbud som kan være av interesse, og andre tilbud blir nevnt i nyhetsbrevet, kalenderen og fylkeslagets facebookside

3. Søk om støttekontakt. Hvis gleden ved å oppleve ting sammen er gjensidig, er en støttekontakt som en venn, selv om han/hun får betalt. Men en støttekontakt kan også gjøre det mulig å delta på vanlige idretts- og kulturtilbud. En person som er tilknyttet tilbudet kan faktisk få rollen som tilrettelegger/kontaktperson (den typen organisering er kjent som «Fritid med bistand«). Og noen tilbyr gruppeaktiviteter som et alternativ til individuell støttekontakt. Les om søknadsprosessen i «Hvordan søke om støttekontakt.» 

4. Tenk kvalitet fremfor kvantitet. Én venn er tusenvis ganger bedre enn ingen. Og et par gode sosiale opplevelser i måneden er langt bedre enn hyppige sosiale opplevelser som er mislykkede. Mestring gir mersmak, mens dårlige erfaringer bidrar til tilbaketrekking og mer ensomhet. 

5. Delta på fylkeslagets aktiviteter. To barn med diagnose blir ikke nødvendigvis bestevenner, men man kommer langt med felles interesser. Barn med autisme/Asperger godtar ofte lettere at vennen trenger en pause fra samspill eller trives best med parallellek. Foreldrene trives også hos hverandre – de trenger ikke å forklare hvorfor barnet gjør som det gjør og hvorfor huset er litt rotete. De kan senke skuldrene når barnet er på besøk hos den andre familien, fordi de vet at barnet blir møtt med forståelse og respekt. Du kan bli kjent med andre som har barn i samme alder ved å melde deg inn i en av våre foreldregrupper eller delta på andre aktiviteter i fylkeslaget. Gå til fylkeslagets kalender