Fakta om: Bruk av legemidler ved autismespekterdiagnoser

Publisert , oppdatert Tema: Helse og omsorg, Medisinering

Grunnleggende prinsipper:

  • Det finnes ingen legemidler som virker på selve grunnvansken autisme
  • Legemidler brukes bare overfor tilleggsvansker
  • Epilepsi og andre kroppslige syndromer / tilstander behandles på ordinær måte.
  • Hvis man vurderer bruk av legemidler for å redusere uro eller annen uhensiktsmessig atferd, må det også vurderes om miljøet er godt nok tilrettelagt. Er ikke tilretteleggingen god nok, må man først gjøre noe med dette.
  • Legemidler kan aldri erstatte tilrettelegging av miljøet.
  • Dersom man velger å bruke Legemidler mot uro eller atferdsvansker, må dette sees som et midlertidig tiltak, som må evalueres hyppig og kombineres med miljøtilrettelegging.
  • Miljøtilrettelegging og tilpassede opplæringstiltak er den primære behandling
  • Tilretteleggingen må være basert på kunnskap om grunnvanskene ved autisme, med særlig fokus på prinsipper som tydelighet, forutsigbarhet, individuelt tilpasset opplæring og hjelp til kommunikasjon

For øvrig vises til følgende referanse:

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne–og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/

Kapittel om ”Gjennomgripende Utviklingsforstyrrelser (Autismespekterforstyrrelser)”

v/Eili Sponheim og Elen Gjevik. Sitat fra side 110:

”Medikamentell behandling. Det fins ingen autismespesifikk medikasjon. Medikamentell behandling rettes mot enkeltsymptomer eventuelt tilleggs lidelser og da etter vanlige regimer. God epilepsibehandling er obligatorisk når epilepsi er påvist. Medisinering skal aldri være eneste intervensjon og generelle tiltak skal alltid danne basis i behandlingen. Risperidon har best dokumentert effekt ved irritabilitet, selvskadende atferd, sinneutbrudd og aggresjon. Stimulantia har vist effekt ved ADHD symptomatologi, men noradrenerge reopptakshemmere, antipsykotika og alfa-adrenerge antagonister kan også være aktuelle.

Angst og depresjon behandles etter vanlige retningslinjer for disse tilstandene. Serotonin reopptakshemmere kan prøves ved tvangssymptomer og rigiditet, men det er usikre forskningsresultat som støtter dette. Ved søvnvansker skal vanlige retningslinjer følges, men melatonin kan prøves om en ikke lykkes ved andre tiltak, selv om effekt ikke er dokumentert i kontrollerte studier (13). Oppfølging og evaluering er nødvendig. Seponeringsforsøk bør prøves regelmessig samtidig med at det kontinuerlig evaluering om barnets/ungdommens miljø virker hensiktsmessig tilrettelagt.”